FINCA CORTESIN (Spania): Med flaggene til alle nasjonene som er representert på laget stilte alle spillerne og hele kapteinslaget opp foran et samlet pressekorps.

I midten av dem satt glasstroféet og Tutta med det bredeste smilet av dem alle. 

– Blir det noe bedre enn dette? Altså, dette er en drøm som går i oppfyllelse. Vi hadde en massiv utfordring foran oss i dag, og vi har klart å lage historie i den turneringen enda en gang, åpnet Suzann Pettersen med å si under pressekonferansen etter «three-peat»-en var i boks. 

– Disse jentene er legender, la hun til. 

Europa vant Solheim Cup med knappest mulig margin over Team USA. Stillingen ble 14-14, og ettersom europeerne var regjerende mestere beholdt de tittelen. 

Søndagens finaledag var ikke uten dramatikk, og det var en periode midt på dagen hvor seiershåpet var på vei til å renne ut i sanden. Selv var det et øyeblikk hvor Tutta trodde at laget hennes kom til å havne på feil side av historien.

– Det var en periode der hvor jeg trodde vi kom til å være en halvt poeng unna seier. Det var riktig helt til jeg fikk en melding på øret om at hvis «Caro» (Caroline Hedwall journ.anm.) kom til å vinne kampen sin, så kunne vi fortsatt vinne, forteller Tutta. 

Etter tolv hull var Hedwall 3 ned i sin match mot Ally Ewing, men hun beviste at i matchspill man har sjansen helt til siste putt er slått. 

De siste seks hullene spilte hun birdie-birdie-par-birdie-birdie-eagle, og vant matchen sin 2&1. 

Svensken husker ikke så mye av de siste hullene selv, bare at motivasjonen for å holde kampen i live var til stede. 

– Jeg prøvde bare å gi meg selv birdiemuligheter der jeg kunne og holde matchen i live. Jeg slo noen gode slag og noen gode putter, og er egentlig aller mest glad for å få et europeisk poeng på tavlen, forteller hun selv. 

– Det var akkurat derfor jeg valgte henne, tilføyer Tutta. 

Visste at det kom til å bli jevnt

Etter en god amerikansk åpning tok Europa sakte med sikkert overtaket i kampen, men skjebnen ville ha det enda mer spennende enn det var i ferd med å bli. USA vant noen viktig poeng og lå en liten stund an til å stjele trofeet foran hendene på Team Europa. 

Tutta innrømmet at hun følte seg noe hjelpesløs på sidelinjen i noen perioder.

– Både Stacy Lewis (den amerikanske kapteinen) og jeg visste at dette kom til å holde på helt til siste slutt. Vi var helt likt før vi startet, og når man ser på historikken i de siste par Solheim Cup-ene så blir ofte et hull, en putt eller et slag utslagsgivende, forteller hun, før hun fortsetter:

– Selv om man heier på fra sidelinjen så føler man seg hjelpesløs. Man må bare gå fra person til person og holde motet deres oppe. 

Det så ut til å funke, for til slutt så var det spanske Carlota Ciganda som fikk muligheten til å vinne troféet foran det spanske publikumet. Det var en mulighet hun tok vare på.

– Tror det var meningen

Årets Solheim Cup kunne ha sett veldig annerledes ut, spesielt etter den første foursome-økten fredag formiddag. USA vant alle fire poengene og europeerne hadde en massiv jobb foran seg. 

Tutta benyttet nok en gang muligheten til å skryte av spillernes comeback de påfølgende dagene.

– Først og fremst så har vi et fantastisk lag. Vi fikk en tøff start, men jeg tror det var en fin «wake-up call» for oss alle sammen. Vi har surfet på tidligere triumfer de siste årene, så jeg tror det var bra at vi fikk den opplevelsen tidlig. Jeg tror på skjebnen, så jeg tror det var meningen at vi skulle vinne på denne måten, fortalte kapteinen. 

Den kvelden tok hun en alvorsprat med spillerne sine. Hun fortalte om at når man slått i bakken, så reiser man seg igjen. 

– Livet kan være tøft. Men det er måten du reiser deg igjen som viser hva du er laget av. Denne opplevelsen viser hva dette laget er laget av, konkluderte hun. 

Det er bare ett år til neste Solheim Cup. Da skal den spilles på amerikansk jord på Robert Trent Jones Golf Club i Gainesville, Virginia. 

Tutta har allerede fått vervet som kaptein, og mest sannsynlig ser laget ganske likt ut som 2023-versjonen.