ST ANDREWS, Skottland: – Det ble et anti-klimaks etter gårsdagen. Jeg hadde forventet å henge med litt lenger, men jeg spilte ikke godt nok. Slo ikke ballen bra og puttet ikke som i går. Det var en frustrerende dag, sier Viktor Hovland der han står med armene i siden, capsen høyt i panna og en svett lugg i mixed zone på Old Course.

I bakgrunnen, ute på den 18. greenen, mottar Cameron Smith det synlige troféet som Champion Golfer of The Year og vinner av den 150. utgaven av The Open Championship. Fra tribunene lyder høflig applaus, men dempet jubel.

For alle håpet på Rory McIlroy. Og innerst inne; litt på Viktor Hovland.

Klarte å koble av

– Selvfølgelig var jeg veldig spent og så fram til denne dagen. Men følte at jeg klarte å koble av og slappe av. Jeg sov også greit i natt. Ikke like bra som de andre dagene, men fikk solide syv timer, forklarer han.

Etter tre eventyrlige runder gikk han til sengs med ledelse. Våknet med den også. Han og Rory McIlroy på -16, fire slag foran feltet.

Vi skrev om det lørdag. Om hvordan Tom Watson og Jack Nicklaus på Turnberry i 1977 utkjempet en lignende duell, Duel in the Sun. Og hvordan denne søndagen i 2022 kunne bli et nytt kapittel i historiebøkene.

Den gamle klokka på klubbhuset til R&A pekte ti på tre da starteren ropte fram Oslo-gutten. On tee. From Norway. Viktor Hovland.

Aldri før hadde en norsk herrespiller vunnet en major. Hovland splittet den første fairwayen og visste han kunne bli den første.

Birdie-mangel

– Kanskje kunne jeg fått i gang noe hvis jeg hadde senket de første puttene, men jeg kan ikke skylde på det. Jeg gjorde for mange feil i dag, og kom aldri tett nok på pinnene til å få så mange birdiesjanser.

For par holdt ikke til noe denne søndagen på Old Course. Allerede tidlig på dagen var den 40 meter lange scoreboarden inne på mediasenteret pepret med røde firkanter. Problemet var at ingen av dem tilhørte Viktor Hovland.

Dagen i forveien hadde nordmannen levert den eneste bogeyfrie runden i feltet. En runde som inneholdt fire birdier på rad før han var ytterst i loopen på West Sands.

Søndag så han ikke en fugl på første ni. Selv de svære måkene var borte.

– Jeg prøvde hele veien, ville få i gang noe. Jeg slo gode innspill på 1,2 og 3. Men tok ikke vare på sjansene. Og tre-putten på hull fire irriterer meg litt. Så snudde vinden på fem og jeg havnet på et dårlig sted.

– Én over par etter fem hull er selvfølgelig ikke bra. Samtidig ble pinnene bare tøffere å angripe, det ble mye jaging, jeg måtte kjempe, sier Hovland.

Bogey for den ene, birdie for den andre. Ledelser spises fort opp i golf. Med en tredel av runden unnagjort, var Rory McIlroy plutselig to slag foran.

Til øredøvende jubel fra hjemmefansen.

Folk og leven

– Det var mye folk og leven tidlig på runden. Men det var bare kult. Det er det vi trener for. Jeg er bare litt skuffet over at jeg ikke leverer bedre i dag. Men jeg tar med meg erfaringen og opplevelsen. Hele uka har vært god læring, og jeg kommer til å bli bedre av det.

– Kom igjen, Viktor!

De norske ropene skar gjennom folkemengden. Forsøkte å oppildne den norske duellanten. For halvveis ut i finalerunden forsto de fleste at dette ikke ble en gjentagelse av søndagen i 1977. Sola stakk aldri fram. Og duellen ble aldri en duell. Det var flere som meldte seg på.

Cameron Smith spilte plutselig som en gud igjen etter å ha kranglet med bunkere og busker dagen i forveien. Cameron Young var heller ikke død. Selv Dustin Johnson vrikket på hoftene.

– Jeg misset en del putter i dag, oppsummerer Hovland og vet hva som ble feil.

– Jeg ble litt forsiktig på greenene, var ikke like kontant. Men også på de lange slagene manglet det noe. Jeg har trent mye på å fade ballen (høyreskru), for det passer med vinden som vi normalt får på backnine her. Men i dag satt det ikke helt. Det var frustrerende.

Han trengte et løft, Hovland. En putt, en sprett, en birdie for å knappe ned forspranget. Men først på hull 12 kom det røde tallet på tavla. Og da driven gikk i bunkeren på 13, rant vinnersjansene ut i den sanden.

Kommer flere

– Det er litt kjipt, men det blir ikke siste gang jeg har muligheten til å vinne en major. Så det er bare å ta med seg så mye læring som mulig, ikke dra med meg skuffelsen videre. For det hjelper ingenting. Neste gang spiller jeg forhåpentligvis bedre.

Han sto igjen med en fjerdeplass i verdens eldste og viktigste golfturnering.

– Joda, det er masse positivt med det her etter mindre gode resultater de siste par månedene. Det hadde selvfølgelig vært stort å vinne, men jeg uansett på riktig vei og det er bare å fortsette jobben videre. Så blir det bra, sier Viktor Hovland.

På veien inn – fra tribunene på Road, fra taket på Russacks, fra verandaen til R&A og de titusenvis av tilskuerne som hadde samlet seg rundt den 18. greenen – fikk nordmannen applausen og ovasjonene han fortjente.

– Jeg har aldri vært i St Andrews før. En hel by med masse folk i golfklær til langt utpå kvelden, som drikker og koser seg. Det var utrolig kult å oppleve, sier Viktor Hovland og, ja, smiler.

Til slutt gikk han tom for hull. Men han rakk å fylle folks hjerter.

Resultater