Pause

Tiden mellom november og februar anses som ”off season” i collegegolf, noe som medfører strenge retningslinjer med tanke på tillatt treningsmengde. For å gi oss anledning til å fokusere på skolearbeid frem mot final exams, har NCAA satt et maksimum på åtte timers trening i coachens regi per uke.

Dette gir oss en nødvendig pause fra den detaljstyrte hverdagen vi er vant til, og en etterlengtet mulighet til å gjøre ting på våre egne premisser. Selv har jeg brukt mye av denne tiden i styrkerommet, og begynner allerede å se tydelig fremgang.

I tillegg til våre to ukentlige morgenøkter med laget, skal vi nå begynne med yoga, noe som er ytterst nødvendig for mange av oss. Mye reising og masse spill tærer mer på kroppen enn hva man kanskje vil innrømme, og ofte går dette utover bevegeligheten. 

Hvordan vi vil håndtere yogaen er det umulig å spå, men med tanke på at majoriteten av deltakerne er av det motsatte kjønn, er jeg forberedt på at dette kan bli en ytterst ydmykende opplevelse. Uansett har vi vel alle vært med på verre ting før, så vi skal nok klare oss!

I tillegg til den fysiske treningen har det også blitt tid til testing av utstyr. Jeg er ingen tilhenger av å gjøre store forandringer midt i turneringssesongen, så dette lille avbrekket er den perfekte anledning til å eksperimentere med nye køller.

Så langt har jeg prøvd både ny putter, nye wedger og nye wooder, og mest sannsynlig vil jeg nok gjøre noen utskiftninger før vi starter igjen på nyåret. Ping Anser, jernkøllene jeg har brukt i hele år, er jeg så fornøyd med, at jeg ikke ser noen grunn til å prøve noe annet.

Nå som vi ikke har like mange ”plikter”, er det lett å sluntre unna treningen, og dermed enda lettere å skille mellom de hardtarbeidende og de mindre dedikerte. Mens enkelte velger å bruke den nyervervede fritiden på sofaen, er det ikke overraskende at det er europeerne som oftest tar turen til golfbanen på eget initiativ.

Selv om det kanskje er fristende å ligge på latsiden på denne tiden av året, har man rett og slett ikke råd til det, om man ønsker å bli bedre enn ”allmennheten.” Nåløyet blir bare trangere og trangere, og om man ønsker å konkurrere med de beste i verden, nytter det ikke å lure seg selv i treningshverdagen.

Med tanke på hvor mye tid jeg og utallige andre bruker på å bli bedre i forskjellige idretter, er det både fascinerende og underholdende å høre all den ”konstruktive” kritikken som kommer fra utsiden.  Det morsomme er at de mest høyrøstede kritikerne av diverse idrettsutøvere gjerne er de som aldri var i nærheten av å nå opp på samme nivå selv.

Akseptnivået for å stikke frem nesa er som kjent betraktelig høyere i USA, men man finner stadig dem som fryder seg over andres motgang også her. Bortsett fra sjalusi og mangel på eget pågangsmot, har jeg aldri helt forstått bakgrunnen for denne typen tankegang.

De som blir best har ofte en egen evne til å glede seg over andres suksess, og kanskje er det nettopp dette som er forskjellen på allvitende sofakritikere og de som faktisk blir kritisert.

I realiteten er det ikke mange som vet hvor mye tid og arbeid som legges ned i både golf og andre sporter. Overraskende nok er det derimot mange som sitter på fasiten til alle idrettens mysterier…

Naturligvis er det ikke alle forunt å nå toppen, men jeg har uansett stor respekt for de som tør å gå sin egen vei uten skam eller frykt for hva andre måtte tenke eller mene.

Grunnen til at jeg nevner dette er at det ble et hett tema mens Baylor Football lå under til pause mot University of Kansas på lørdag. Kritikken var knallhard fra mange uvitende kanter, så da Baylor til slutt kriget til seg seieren, var det morsomt å lese Facebook-oppdateringen til en av våre spillere, Kayron Johnson:

”It makes me laugh when people bash college teams in their statuses. What’s really funny is that 85% are fans! Never even been associated with a Division 1 team. I’ve watched my teammates fight with all their heart and give endless amounts of blood, sweat, and tears on that field. So, grow a pair of balls t-shirt guy. You’re a FAN!”

Med det ender jeg ukens blogginnlegg!