Historien om Bryson: Den helskrudde golfprofessoren

I en tid der golfsvinger, utstyr og spillere blir likere og likere hverandre, er Bryson DeChambeau et etterlengtet friskt pust. Vi har møtt stjerneskuddet som vil endre golfsporten.

Publisert

(NB! Denne artikkelen stod på trykk i Norsk Golf i 2016 i forbindelse med DeChambeaus debutsesong på PGA-touren. Vi har hentet den frem igjen etter at DeChambeaus tok sin første majorseier i U.S. Open på Winged Foot søndag.)

– – –

– Hva? Har dere flydd helt fra Norge for å prate med meg? Nå ble jeg faktisk litt nervøs. Jeg må jo gi dere valuta for tiden, sier Bryson DeChambeau i det vi møter ham ved Cobra Puma Golf sin stand på PGA-messen i Orlando.

Den 23 år gamle gentlemanen har nettopp showet for publikum i tre kvarter på treningsfeltet. Nå har han stått under den stekende solen i over en time og gitt én-til-én intervjuer til golfpresse fra hele verden, og tålmodig svart på alle spørsmål mens svetten har rent nedover ansiktet hans fra undersiden av den karakteristiske bremmen. Omsider er det er vår tur til å møte gutten som alle ønsker å prate med.

Bryson DeChambeau har satt seg et mål utenom det vanlige. Det handler ikke om å vinne x antall majorer eller spille inn y antall millioner dollar. Han ønsker å revolusjonere golfsporten.

Multitalent

Bryson James Aldrich DeChambeau er vokst opp i Modesto i California på USAs vestkyst. Med en far som spilte på PGA-touren og en tolv år eldre bror som satset på å bli baseballspiller, var det så å si skrevet i stjernene at også Bryson skulle drive med sport. Storerbror Garrett manglet imidlertid den stå-på-viljen som skulle til for å virkelig slå gjennom. Det samme kunne ikke sies om Bryson, som tidlig utmerket seg både på skolebenken og på idrettsarenaen. Som seksåring kunne han avansert hoderegning, og han begynte samtidig å lære seg grunnleggende algebra.

Bryson viste anlegg både for baseball, som målvakt i fotball og shooting-guard i basketball.  Lagsport fungerte likevel ikke så bra for ham. Han kunne nemlig ikke forstå hvorfor lagkameratene ikke ga hundre prosent innsats hele tiden, slik han selv gjorde.

– Jeg husker fortsatt at det var veldig vanskelig for meg å akseptere, sier Bryson til Norsk Golf.

Da Bryson var syv år gammel, flyttet familien en halvannen time lenger syd til Fresno, en mellomstor by med en halv million innbyggere. Faren Jon fikk seg jobb daglig leder på Riverbend Golf Club, og det var rundt den samme tiden at yngstesønnen hans for alvor begynte å oppdage sitt talent som golfspiller.

Bryson avbryter oss idet vi spør om alle talentene hans.

Ingen er født med talent i noe. Det folk kaller talent, er bare en ferdighet som de har mestret gjennom hardt arbeid

– Jeg hater det ordet. Ingen er født med talent i noe. Det folk kaller talent, er bare en ferdighet som de har mestret gjennom hardt arbeid, forklarer han.

Golf var svaret på Brysons frustrasjoner over uengasjerte lagkamerater. Her var det ingen andre å skylde på enn seg selv når noe gikk galt. De andre idrettene måtte sakte men sikkert vike plass for golfen, og Bryson DeChambeau ble et stadig mer kjent navn i lokalmiljøet.

I 2004, da han var elleve år gammel, dukket en 190 centimeter høy kraftplugg opp på treningsfeltet på Riverbend. Faren Jon hadde nylig ansatt Mike Schy som klubbens nye pro og kølletilpasser. Han var en golftrener utenom det vanlige, og var ikke redd for å tenke utenfor boksen. Heller tvert imot så var det hans modus operandi.

– Schy er unik. Det var han som lærte meg at jeg aldri skal ta etablerte sannheter for gitt. Han utfordret meg til å tenke på egen hånd og alltid følge opp en påstand med å spørre «hvorfor», forteller Bryson.

Schy var frustrert over golftrenere som forsøkte å passe elevene sine inn i samme «støpeskje». Samtidig var det noen elementer som han mente var felles for alle gode golfsvinger. De elementene mente han å ha oppdaget som 15-åring, etter å ha lest boken «The Golfing Machine».

«The Golfing Machine» ble utgitt i 1969 av en flyingeniør som hadde delt inn golfsvingen i 24 ulike komponenter og 144 ulike variasjoner. Boken er et tunglest opus, så tettpakket med teknisk og vitenskapelig informasjon om golfsvingen at det krever en helt spesiell hjerne bare for å komme seg forbi den første siden. Som 15-åring blåste Mike Schy gjennom det som skulle bli hans nye bibel på bare noen timer.

A-ha-øyeblikk nummer én

Vi spoler nesten 30 år frem i tid, og Schy har nettopp reist et møllspist og slitent telt på treningsfeltet på Riverbend Golf Club. Her har han nettopp startet opp et golfakademi med det breiale navnet «Mike Schy Performance Institute». Dette ble lille Bryson DeChambeaus andre hjem.

En sommerdag hadde Schy besøk av sin gode venn David Edel, grunnleggeren av Edel Golf – et utstyrsmerke som hadde fått kultstatus på PGA-touren for sine høyst utradisjonelle golfkøller. Bryson satt på gulvet i teltet og spiste pizza mens han observerte Schy og Edel spesialtilpasse nye puttere for noen av klubbens medlemmer. Bryson fulgte ekstra nøye med, for selv om golftalentet hans var udiskutabelt, hadde han alltid slitt med puttingen.

Da det var Brysons tur til å få tilpasset en putter, var Edels løsning å gi ham en putter uten siktelinjer. Det endret alt, og ble den første av hans to store a-ha-opplevelser som golfspiller.

– Det frigjorde hjernen min. Plutselig klarte jeg å se linjene på en måte jeg aldri hadde klart tidligere. Det var første gang jeg innså at bare en liten teknisk endring med golfutstyret kan utgjøre en ekstremt stor forskjell på hvor lett eller vanskelig det er å spille golf, forteller Bryson.

Putteren som han fikk skreddersydd, kostet egentlig nærmere 6000 kroner, men Edel ble så sjarmert av den engasjerte og velartikulerte gutten at han solgte den til ham for en fjerdedel av prisen. Bryson brukte resten av høsten på å klippe plener, gjøre ekstra husarbeid og spare på lunchpengene for å betale tilbake pengene som faren måtte legge ut for.

– Det var et definerende øyeblikk for ham. Han var så stolt over at dette var en kølle som var tilpasset spesielt for ham, erindrer Jon i et intervju med Golf Magazine i 2015.

Etter dette utviklet Bryson seg enda raskere som golfspiller. Når andre barn hadde gjort lekser og var ute og lekte med kompiser, stod Bryson alene på rangen og perfeksjonerte sin store lidenskap. Familien hadde ikke råd til at Bryson konkurrerte på AJGA-touren – den største juniortouren i USA –  så han spilte bare i lokale turneringer. Her dominerte han og utviklet en brennende vinnervilje.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

A-ha-øyeblikk nummer to

Brysons andre a-ha-opplevelse som golfspiller kom kort tid etter hans 15 års fødselsdag. Trener Schy bestemte seg for at tiden var moden. Nå skulle også Bryson sin skarpe hjerne få bryne seg på «The Golfing Machine».

Bryson ble, som sin mentor, helt oppslukt i boken. Han hadde den med seg i skolesekken og leste den i friminuttene, i golfbagen på ettermiddagen og i senga om kvelden. Han memorerte nesten hvert eneste ord og begynte å se på golfsvingen i et helt nytt lys. Spesielt et lite avsnitt som handlet om fordelene med en ett-plans-golfsving, fascinerte Bryson. Han leste det igjen og igjen.

Noe av det første Schy hadde lært Bryson da de møttes for første gang, var at han ikke skulle være redd for å feile i sine forsøk på å bli en bedre. Bryson hadde nettopp dette i bakhodet da han gikk til Schy for å fortelle om planen sin om å rekonstruere svingen sin totalt. Schy fortalte at en ett-plans-sving først og fremst var ment for nærspill, men Bryson nektet å godta svaret – slik Schy hadde lært ham – og endret svingen på tross av trenerens råd.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han begynte å stille seg opp med en helt ny kroppspositur og klinte til. Resultatene var lovende. Problemet var bare at han fikk så vondt i ryggen av den litt merkelige svingen. Etter en ny prat med Schy fikk han omsider solgt inn ideen. Schy hjalp ham med noen enkle justeringer, og resultatet ble en unik, oppreist positur hvor skaftet på køllen og armene hans danner en sammenhengende rett linje ned mot ballen, og en golfsving som er helt uten rotasjon i håndleddene.

Stilendringen ble komplett da ha rundt den samme tiden begynte å bruke sin karakteristiske sixpence-lue etter forbildene Payne Stewart og Ben Hogan. Det ble han ertet mye for, og fremst i køen med spydige kommentarer var storebror Garrett.

– Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva folk mener om hvordan jeg ser ut. Det viktigste er at det funker for meg. Alle kompisene mine forgudet Tiger. Mine store forbilder er Hogan og spillerne fra den generasjonen, konstaterer Bryson til Norsk Golf.

– Dette kommer til å endre golfsporten

Sommeren før Bryson skulle til å begynne på sitt siste år på Clovis East High School, gjorde han en ny oppdagelse. Etter å ha analysert svingen sin på video, fant han ut at han egentlig ikke hadde én golfsving. Han hadde 13.

Brysons løsning på problemet var like enkel som den var genial: Lage aller jernkøller i samme vekt, og med samme stivhet og vinkel i skaftene. Dette gjorde at han kunne bruke én repeterbar sving, slik at treerjern-svingen var nøyaktig den samme som pitching-wedge-svingen. Schy og Bryson begynte arbeidet med å bygge opp et nytt golfsett fra bunnen av.

De gikk som vanlig strukturert til verks, filmet Bryson sine svinger med hver kølle, tegnet opp diagrammer og plukket fra hverandre alle køllene i bagen bygde dem opp igjen fra bunnen av. Køllene fikk skaft på 37,5 tommer, det samme som et tradisjonelt syverjern, og køllehodene ble tilpasset slik at de alle veide eksakt 282 gram. Et par gram feil og Brysons følsomme hender kunne merke at noe ikke stemte umiddelbart.

– Det er som Newton sier det: For å endre bevegelsen til et objekt med en akselerasjon a, trengs det en kraft f som er lik produktet av masse m og akselerasjon a, forklarer Bryson oss og forventer at vi av enn eller annen grunn forstår ham.

Vi bare smiler, nikker høflig tilbake og later som om vi henger med.

To uker senere var det nye golfsettet hans ferdig, og Bryson løp ut til fairwayen på Riverbend for å se om teorien hans lot seg overføre til praksis. Det første slaget hans var med et åtterjern fra 145 meter. Han slo en myk draw som landet midt på green på høyde med flagget. På det neste hullet kom den første virkelig store testen.

– Jeg kommer aldri til å glemme det. Jeg slapp ned en ball i fairway 190 meter fra hullet og dro opp femmerjernet. Jeg slo til og fulgte spent med mens ballen var i luften. Jeg ante ikke om den kom til å lande 30 meter kort eller fly langt over green. Ballen landet en halvmeter fra pinnen, sier Bryson og bretter frem et glis som strekker seg fra øre til øre.

– Jeg snudde meg mot Schy og sa: «Dette kommer til å endre golfsporten».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skremte vekk universiteter

Hans nye stil vakte raskt oppsikt. Når han reiste rundt i delstaten og spilte turneringer, var det ikke sjelden at andre trenere kom bort og gav ham noen velmente råd om ulike ting han burde endre i golfsvingen. Bryson takket høflig og svarte at han visste hva han holdt på med.

Selv om Bryson ofte har blir omtalt som golfens svar på Einstein, ser han heller på seg selv som en kunstner.

– Å spille golf handler ikke om svingteorier. Når du er ute på banen, må man være en kunstner.

– Vi som tenker og gjør ting annerledes, er vant til å bli ledd av og kalt raringer, uttalte Mike Schy i et intervju med New York Times i 2015, og det var akkurat det som skjedde.

I et intervju med Golf Digest sier Brysons mor Jan at man ikke skal forveksle sønnens trang til å være annerledes med mot.

– Det er heller stahet. Når han først har gjort en oppdagelse, står han på sitt. Han har det fra faren sin. Det er de nederlandske røttene, konkluderer Jan.

Selv om Bryson ikke brydde seg om hvordan han så ut, virket det som nesten alle rundt ham gjorde det. I løpet av sine år på high-school hadde han seilet frem som en av Californias mest lovende unge spillere, og de prestisjetunge universitetene hadde stått på rekke og rad for å tilby gratis studier i bytte mot at han skulle representere dem. Collegegolf i USA er «big business», og det ligger stor prestisje i å ha de beste utøverne på laget, som kan fylle opp skapene i skolekorridorene med sølvtøy og utmerkelser.

Bryson havnet tidlig på radaren til flere av de største universitetene, men da ryktene om hans ukonvensjonelle stil begynte å spre seg, kjølnet plutselig interessen. Golf handler nemlig ikke bare om å få ballen i hullet på færrest mulig slag. For mange er det minst like viktig at det ser riktig ut når man gjør det.

I stedet for å la seg knekke ble han tent av alle skolene som plutselig viste ham en kald skulder. Faren Jon ble på sin side fortvilet. Han syntes det var viktig at sønnen kom inn på en av de beste skolene. Ikke på grunn av golfen, men fordi han visste at Brysons lynskarpe hjerne fortjente en god utdanning.

– Mange av collegetrenerne ble skremt vekk. Berkeley og Stanford hadde vært veldig interessert, men bare forsvant fra radaren. Jeg forsøkte å støtte Bryson i alt han gjorde, men nå følte jeg at han ødela mulighetene sine, har Jon innrømmet overfor Golf Magazine.

Bryson motbeviste de som tvilte på ham, med å vinne delstatsmesterskapet i California. I 2012 gikk han ut av high-school og fikk stipend ved Southern Methodist University i Dallas, Texas, hvor han skulle ta hovedfag i fysikk.

Bryson hadde en kometkarriere på college, og i 2015 ble han bare den femte spilleren i historien som vant to av verdens mest prestisjetunge amatørturneringer, U.S. Amateur og den individuelle tittelen i det nasjonale college-mesterskapet, i én og samme sesong. Kun Jack Nicklaus, Phil Mickelson, Tiger Woods og Ryan Moore hadde klart det før ham. Et helt ok selskap.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Den samme sommeren fikk Bryson sin debut på PGA-touren i Tennesse, hvor han endte på en solid 45.-plass. Tourspillerne begynte å få øynene opp for den spesielle unggutten, og i april 2016 introduserte han seg for en hel golf-verden i The Masters på Augusta National. Her kjempet han helt i toppen frem til siste dag, og endte på en imponerende 21. plass.

Den samme våren ble det klart at han ikke kom til å få mulighet til å forsvare college-triumfen fra året før. Universitetet hans ble straffet av det nasjonale collegeforbundet NCAA etter at de hadde blitt avslørt i å jukse med karakterene til en av sine basketspillere. NCAA slo knallhardt ned og utestengte skolen fra sluttspillene i alle idretter denne våren. Da bestemte Bryson seg for å bli proff, en begivenhet som ble sendt direkte på The Golf Channel.

– Det var en velsignelse i forkledning, har han blitt sitert i ettertid.

Sponsorene kastet seg over DeChambeau idet han entret PGA Tour-sirkuset. Han signerte raskt en lukrativ avtale med Microsoft, og han ble Cobra Puma Golfs ansikt utad sammen med Rickie Fowler og Lexi Thompson. Cobra begynte umiddelbart utviklingen av sine «One Length»-jernkøller, inspirert av Brysons unike utstyr.

Den samme sommeren imponerte han med 15. plass i U.S. Open. Han tjente likevel ikke nok penger på den halve sesongen han fikk spille til å få PGA Tour-kortet, men i Web.com Tour-finalen i november sikret han karrierens første profesjonelle seier – og dermed arbeidstillatelse i golfsportens mest eksklusive selskap.

Tålmodighet og hardt arbeid over tid er det eneste som funker.

Bryson sier til Norsk Golf at han aldri har lært så mye i løpet av liv som han gjorde i sin første halve sesong som golfproff.

– Det har gått i et forrykende tempo, men nøkkelen har vært tålmodighet. Golf er en sport hvor man faktisk ikke må være på topp hver uke. Det er ekstremt sjelden at en spiller er i form gjennom en hel sesong. Det er en viktig erkjennelse. Det er så vanvittig mange gode spillere der ute, og folk flest aner ikke hvor vanskelig det er å vinne her ute. Tålmodighet og hardt arbeid over tid er det eneste som funker.

Skiller seg ut

Brysons første fulle sesong på PGA-touren kom tregt i gang, men de siste månedene har han for alvor begynt å finne formen. Faren hans ble alvorlig syk etter at begge nyrene sviktet i 2014, og nylig gjennomgikk han en transplantasjon som gjør at han endelig snart kan følge sønnen sin ute på banen igjen.

Og fortsatt fører Brysons ukonvensjonelle stil til overskrifter. At golf for noen handler like mye om hvordan man ser ut som hvor bra man spiller, fikk han igjen understreket da USGA – styringsorganet til golf i USA – forbød ham å putte med sin «side saddle»-teknikk.

Du bør likevel ikke forvente at Bryson DeChambeau kommer til å slutte med å utfordre golfsportens etablerte normer med det første. For ham handler det om golfens fremtid. Han understreker at golf har eksistert i hundrevis av år, og kommer til å fortsette å gjøre det.

– Det betyr ikke at man kan være redd for å tenke nytt. Vi spillere må være vårt ansvar bevisst. Jeg mener vi alle har et ansvar for å utvikle golfsporten. Mitt mål er å bidra til å gjøre golf litt enklere å spille, og litt morsommere for folk flest. Da blir jeg fornøyd.

Powered by Labrador CMS