Skogens konge

«Hvordan i ALL VERDEN har jeg ikke vært her før?»

Spørsmålet kommer fem hull inn i runden fra en av spillerne i gruppen vår. I én time har vi bare gått og måpet. Over de svøpende formene i fairwayene. Over mastodontene av noen furutrær som rammer inn hullene. Over de enorme, ondulerte greenene, som setter både øyne og hender på prøve. Og ikke minst stillheten.

Det er opplevelser som dette som får en til å innse hvor mye Golf-Norge har å by på som golfnasjon. Kongsvingers Golfklubb er en av de banene hvor lett man tar seg tid til noen timer i en bil for å spille. Ja, til og med fly har flere begynt å ta bare for å sjekke ut om ryktene stemmer.

Det kan vi bekrefte at de gjør.

Comeback

I fjor hadde Kongsvingers GK besøk av flere greenfeespillere enn noen gang tidligere, og i år er de allerede på skjema til å passere det tallet. Suksessen golfklubben har opplevd de siste sesongene, var imidlertid vanskelig å se for seg for bare noen år siden.

Hvis du har reagert på navnet Kongsvingers Golfklubb, er det slettes ingen skrivefeil, men resultatet av et navnebytte etter at det ble etablert en ny golfklubb der i 2011. Sommeren det samme året ble klubben nemlig slått konkurs, og perioden etter ble preget av mye uro. Driftsselskapet fortsatte å drive golfbanen videre, og godt hjulpet av en enorm frivillig innsats og samarbeidsvillige lånegivere, stablet klubben seg på beina igjen – nå med en ekstra «s» slengt på slutten av klubbnavnet.

Etter et vanskelig førsteår i kjølvannet av konkursen fikk klubben et økonomisk oppsving i 2013. Det skulle imidlertid ikke gå lang tid før det ble turbulens igjen. Klubben ble stevnet av tre tidligere sesongansatte, som ikke fikk fornyet sine kontrakter i overgangsperioden til den nyopprettede klubben. Etter en langtrekkende rettsprosess endte klubben til slutt med å bli dømt i lagmannsretten, og hele saken kostet til slutt klubben over 1,5 millioner kroner. Heldigvis sørget det sterke 2013-resultater for at klubben kunne drive videre uten sin andre konkurs på tre år.

Det har vært stort gjennomtrekk av daglige ledere i klubbens administrasjon. I vinter overtok Daniel Larsson roret, og styret uttalte i etterkant at ansettelsen at de nå ønsker kontinuitet og en person som kan bli en stund.

Selv i de turbulente sesongene har klubben likevel fortsatt å motta hyllest fra både inn- og utland. I World Golf Awards i Portugal, golfreiselivsbransjens årlige prisutdeling, har golfere selv stemt frem klubben som Norges beste golfbane tre år på rad, og i forfjor rangerte Golf World, et av verdens største golfmagasiner, Kongsvingers på topp av de norske banene.

Selv om vi i Norsk Golf-redaksjonen ikke har inngående kjennskap til hvor anerkjente og grundige disse rangeringene er, sier det uansett noe om at klubben i aller høyeste grad hører hjemme i den evigvarende diskusjonen om hva som er Norges beste golfbane. Og de får det til med betydelig lavere ressurser enn noen av klubbene de kniver mot.

Det kan de i stor grad takke naturen for – men ikke den naturen som du kan se med det blotte øye.

Sandgrunn

Når du spiller golf på Kongsvingers GK, er noe av det første du legger merke til, en distinkt og hul «dunkelyd», både når køllehodet glir gjennom det velfriserte fairwaygresset, og når ballen lander på de gigantiske greenene.

Under overflaten skjuler det seg nemlig sandgrunn, som automatisk gjør banen til et av Norges aller best drenerte golfanlegg. Dermed bruker Daniel Larsson ganske mye mindre tid på å følge med på yr.no og storm.no gjennom sesongen, sammenliknet med golfklubb-ledere flest.

Banens 18 hull slynger seg rundt innsjøen Lierfløyta i hjertet av anlegget. På vestsiden av vannet er det hele 40 meter sandgrunn (!), mens hullene som ligger langs østsiden har fått tilkjørt sand fra motsatt side av anlegget, ettersom det var mer berggrunn her tidligere.

– Forrige uke regnet det 50 millimeter her tirsdag og onsdag. Det var likevel bra spillevær. Sandgrunnen er en velsignelse. Noen golfbaner har måttet investere mange millioner i drenering av banen. Det slipper vi, slik at vi kan bruke ressursene på andre ting. Vi har åpent uansett nedbørs-mengde, og attpåtil med en ikke-plugge-garanti, smiler Daniel fornøyd.

De første ni hullene på Liermoen ble bygget i 2003, mens back-nine åpnet i 2009. Banen er signert svenske Peter Nordwall, som også er mannen bak norske baner som Losby GK og Grønmo. Og spillere som har besøkt alle tre banene, vil kjenne igjen mange elementer i designet: brede spilleflater, strategisk plasserte bunkere og gigantiske greener. Lerretet Nordwall har hatt til disposisjon å male på i Kongsvinger, skiller seg imidlertid mye fra Losby og Grønmo. Mens disse banene ligger ute på åpne sletter med god oversikt over hele anlegget, er Kongsvingers hull gjemt som en labyrint inne blant trærne.

– Furu-tunnellene gir en unik golfopplevelse. Skogen gjør deg stille og rolig. Det er rett og slett som balsam for sjelen, konstaterer Daniel.

Villmarksfølelsen blir ikke noe mindre i det vi ser en småstresset rådyrkalv haste over fairwayen. Golfbanen er preget av et rikt dyreliv med blant annet elg, masser av ulike fuglearter, og i innsjøen kan man se spor etter arbeidet til iherdige bevere. For noen år siden ble det også observert ulvespor i en av bunkerne.

Selv om det er lett å la seg begeistre av skjønnheten i de dype skogene, la det ikke være noen tvil: Det er selve golfbanen som spiller hovedrollen. Banen brukte noen år på å «sette seg» etter ferdigstillelsen av de siste ni hullene i 2009, og kvaliteten på spilleflatene – og først og fremst greenene – stod ikke helt i stil med resten av banen. De senere sesongene har klubben gjort et realt kvalitetsløft, både i form av investeringer og gunstige overvintringer for banen. I tillegg har hvert hull fått tildelt en egen «fadder», hvor 18 av klubbens ildsjeler har som ansvar å stelle ekstra godt med deres «fadderbarn». Alle disse grepene har raskt gitt positivt utslag på kvaliteten.

Sesongen pleier vanligvis fra midten av mai til sent i oktober. Så lenge frosten holder seg unna banen, holder de oppe så lenge som mulig og i 2013 hadde banen faktisk åpent første søndagen i advent.

Greenfeeprisen har økt de siste sesongene, noe de har kunnet gjøre med god samvittighet. Prisen for 18 hull i dag er på 450 til 550 kroner, og hadde banen ligget nærmere hovedstanden, hadde det ikke overrasket oss om prisen lå nærmere tusenlappen.

– Vi har fortsatt rom for å vokse og utvikle oss mye. Når man skal utvikle produktet sitt, er det fort gjort at man blir litt for ivrig og plutselig «glemmer» de tingene som ga deg suksess i utgangspunktet. En fornøyd besøkende gir oss kanskje fem til ti nye gjester, mens ett misfornøyd besøk risikerer vi å tape 100 på. Det er stort potensiale her, men vi tenker langsiktig og bygger sten for sten, forklarer Daniel.

– Hva liker du selv best med Kongsvinger GK?

– Helhetsopplevelsen. Kombinasjonen av naturen, banens layout, unike forhold uansett vær, og områdets aktiviteter med turstier, badeplass, skiløyper om vinteren og flerbrukshuset med servering hver dag.

Petersplassen

Allerede på det første hullet tvinger arkitekt Nordwall deg til å ta et valg: Et kort dogleg par-4 i nedoverbakke gir deg muligheter til å spille enten aggressivt eller konservativt fra tee. Utslaget er fra et av de høyeste punktene på banen, og bør være en enkel start på runden. Med mindre du starter på «Petersplassen», vel å merke. 50 meter bak til høyre for den gule teeboksen stusset vi over et ensomt utslagssted plassert tett opptil klubbhuset. Denne teeboksen ble bygget etter at resten av banen ble ferdigstilt, og er et resultat av et øyeblikks inspirasjon fra Peter Nordwall da han hadde befaring på anlegget. Utsikten fra dette utslaget er skremmende, men en trang trakt av furutrær du må slå gjennom for å komme deg ut på den åpne fairwayen.

– Han bygde det teestedet som en litt kul gimmick. Det gjør at hullet spilles totalt annerledes, med en helt annen vinkel og vanskelighetsgrad. Det er sjelden i bruk, men en gang i blant hender det at det er noen som våger seg, sier Daniel.

Etter åpningshullet bærer turen innover i skogen. Hull 2 ser skremmende ut fra tee, men er ikke så smalt som det ser ut som, når du ser hullet for første gang. Dette skal senere vise seg å gjelde mange hull på Kongsvinger GK. På hull 3 er det duket for rundens første virkelig store test: Et monster av et par 5-hull, som måler 520 meter fra rød tee og 558 meter fra gul. Det gjør dette til Norges lengste golfhull.

Her drar spillerne i gruppen vår også opp mobilkameraene for første gang. Det er rett og slett utrolig vakkert. Scorene på dette hullet var derimot ikke like vakre, og det føltes som om det tok en liten evighet før vi fikk hullet ut – ja, at vi i det hele tatt kom frem til greenen. Det er et knallsterkt og vanvittig utfordrende hull, men etter vår mening finnes det mer spennende måter å lage utfordringer for folk flest, enn å gjøre golfhull lange. Teestedene her kunne med fordel vært flyttet et godt stykke frem. Et mer umiddelbart grep klubben bør gjøre, er å endre fra røde og gule teeklosser til nummerering slik stadig flere klubber har begynt med. Når begreper som «herretee» og «dametee» forsvinner fra vokabularet, blir det også mye enklere å «tee it forward», og spille banen fra den lengden som faktisk passer deg.

Etter det lange hull 3 får man en liten pustepause i form av et kort og greit par 3-hull umiddelbart etterpå – heldigvis. Disse temposkiftene preger mye av runden, der arkitekten varierer mellom kort og langt, bredt og smalt, rett og snirklete. Det holder deg på tå hev, og det løfter opplevelsen enda et hakk når man aldri helt vet hva man skal forvente seg på neste tee.

Avslutningen på front-nine går tilbake mot klubbhuset, og hullet som åpenbarer seg er en av rundens aller største «wow»-følelser. Dette er et relativt kort par 4-hull, hvor du små slå utslaget over innsjøen mot en skråstilt fairway – og igjen er den bredere enn den ser ut som fra tee. Innspillet mot den nyreformede greenen er krevende, og ble ikke gjort noe enklere av en litt suspekt flaggplassering. Etter halvspilt runde er dette så å si den eneste tingen vi har å utsette på opplevelsen så langt: Til tross for gigantiske greener, som bør gi muligheter for mange ulike flaggplasseringer, er flere av flaggene plassert akkurat i overgangene hvor greenens onduleringer er på sitt største. Dermed har også flere av våre gode slag blitt hardt straffet. På et av hullene opplevde vi at en ørlite for hard tometersputt endte opp med å rulle fire meter forbi hullet.

Back-nine

Etter en tung spasertur opp bakken fra green på hull 9 stopper vi innom klubbhuset for å fylle golfbagene med ny proviant våre. Daniel spretter ut fra kontoret sitt i det han ser vi passere på vei til neste utslag, og han er spent på hvordan første halvdel av runden vår har vært. Selv om scorene så langt ikke har vært så mye å skrive hjem om, har vi i det minste fått sett mye av banen. Høyre og venstre, lavt og høyt. Ja, vi  har stort sett hvert overalt. Vi er her tross alt for å teste hele banen…(kremt). Noen av jernkøllene ser nå ut som godt brukte drapsvåpen etter at vi har hakket oss ut fra tyttebærlyngen. Og alt dette til tross: Vi har nesten ikke mistet en eneste ball.

– Det er kort vei fra fairwaykant til skogen, men heldigvis finner du stort sett alltid ballen din her. Noen ganger har du til og med mulighet til å slå et fullt slag mot green fra skogen, men i ni av ti tilfeller lønner det seg å ta straffen og slå deg tilbake ut på fairway, forteller Daniel.

Det første hullet på back-nine er beleilig plassert rett ved klubbhuset, akkurat som på hull 1, noe som gjør det enkelt for deg som bare ønsker å spille ni hull. Hull 10 er et tricky-par 5-hull, som mange av klubbens medlemmer mener er banens beste. Her må du planlegge hvert slag nøye. Etter noen hull på rad som har favorisert en venstreskru fra tee, møter deg nå en dogleg i motsatt retning. Selv om scorekortet sier par 5, er det ingen automatikk i at driveren er det lureste valget her. Når du kommer frem til fairway, vil du se at hullet faktisk er ganske kort til å være et par 5. Langtslående kan gå for green på to, men en bekk på tvers av fairway får deg til å tenke deg om noen ganger ekstra.

Mens hull 10 er mange av medlemmenes favoritt, er hull 12 en av redaksjonens representanters soleklare favoritt:

– Dette må være et av de feteste hullene i Norge. Kanskje det aller feteste? bryter vedkommende ut i det vi står på det opphøyde teestedet og nyter utsikten, overveldet av hvor massivt alt er.

I likhet med hull 3 er dessverre også dette hullet nok litt i det lengste laget. Hullet måler 475 og 526 meter fra henholdsvis gul og rød tee, og både andre- og tredje-slaget slås i oppoverbakke. Greenen er i tillegg opphøyd og fordelt på to platåer, så her gjelder det å holde tunga rett i munn fra start til slutt.

Resten av runden er en ren nytelse, akkurat som den har vært frem til nå. Det er vanskelig å plukke ut de beste hullene, rett og slett fordi det er så mange av dem. Her er det ingen svake «Mikke Mus»-hull som er dyttet tilfeldig inn, men designet bærer heller preg av at Peter Nordwall har hatt nesten ubegrenset med plass å boltre seg på.

Det spesielle hull 13 skiller seg ut med en av Norges største bunkere i doglegen bare 40 meter foran green. Hull 15 er et vanvittig krevende, men også veldig morsomt par 4-hull, som til tross for sine 390 meter på scorekortet spilles mye kortere, ettersom de siste 100 meterne ned mot hullet er i bratt nedoverbakke. Avslutningshullet er et verdig punktum på runden: Turen går nå tilbake mot klubbhuset med et kort par 5-hull med trøbbel på begge sider. Får du bra treff på utslaget, er det en av rundens beste birdiemuligheter.

Uavhengig av om det serveres fugl eller dobbelbogeys på hull 18, bør du uansett sørge for å fylle på energi-lageret med kokkens velsmakende viltgryte etter runden.

I det vi takker for oss, ser vi en gruppe svensker som skal til å slå ut på hull 1. De er på langt nær de eneste turistene som tar turen til Liermoen i løpet av denne sesongen. Utmerkelsene som klubben har mottatt de siste årene, har sørget for at golfere langt utenfor Norges grenser har fått øynene opp for skogsbanen i Kongsvinger.

– I år har vi hatt gjester fra blant annet Nederland, Tyskland, Sverige og Finland. Og folk reiser fra hele Norge. Nylig hadde vi en spesiell opplevelse da jeg plutselig fikk en telefon fra en finsk representant fra et reisebyrå, som forhørte seg om ledige starttider og biler på vegne av noen japanske turister. Kort tid etterpå ankom de med privatfly til gardermoen, ble kjørt med privatbil derfra og ut til oss. De duret ut på golfbanen, gikk 18 hull og forsvant igjen like brått som de kom. Det var snodig, ler Daniel.

– At noen tar turen fra andre siden av kloden for å dra til Kongsvinger, tyder på at vi gjør noe riktig!

Vår vurdering

Tommel opp:

– Strategisk spennende design byr på utfordringer for alle

– Bra kvalitet på spilleflatene, spesielt fairwayene er noe av det beste vi har slått på i Norge

– Naturopplevelsen

– Stillheten

– Du finner alltid ballen

Tommel ned:

– Noen hull er i overkant lange for hverdagsgolferen

– Fargede teeklosser i stedet for nummererte

– Noen merkelige flaggplasseringer straffet også gode slag

– Litt uinspirerende treningsfelt