Dette er en kommentar. Innholdet gir uttrykk for skribentens mening.

Det ble delt ut mange fortjente blomster på Golftinget i helgen. 

En bukett til avtroppende golfpresident Egil Hatling. En bukett til hans etterfølger Øyvind Krag Ingul. Buketter til idrettspresident Zaineb Al-Samarai, komiker Rasmus Wold, artistene Jannike Kruse og Aleksander Walmann, konferansierene Tom Rosenvinge og Julie Gundersen, vinnere av talentpriser og fortjenestemedaljer – og flere andre som før og under helgen bidro stort til festen. Alle fortjent. Det kunne sikkert vært flere.

Så her er mine blomster til Oslo Golfklubb.

I en ryddig, men også opphetet og polarisert debatt om nivået på medlemskontingenten ble landets eldste golfklubb – 24 år eldre enn selve forbundet – stående igjen med det korte strået. 

Oslo GK hadde utfordret forbundsstyret som ville øke kontingenten med 29 kroner per medlem. Lørdag gikk daglig leder Niels Vik på scenen med sitt verbale sverd. «Nok er nok. Forbundet bør heller kutte i sine egne budsjetter.» På skjermen lyste klubbens motforslag – å senke kontingenten med 20 kroner.

– Niels og jeg er gode venner, men her er vi klokkerent uenige, sa golfpresident Hatling i sitt svar, og advarte Golftinget mot konsekvensene av å fjerne 5,6 millioner kroner fra et budsjett og en virksomhetsplan som skal komme alle klubbene til gode.

Presidenten, advokat av yrke, argumenterte som vanlig godt. Søndag formiddag trakk Oslo GK forslaget sitt. Og stilte seg heller bak et justert fremstøt fra Grini GK om å «fryse» kontingenten på dagens nivå, altså null kroner i økning.

De fleste vet hvordan det gikk. 

Med 76 mot 59 stemmer voterte Golftinget i NGFs favør. Og derfra gikk det fort. Ny virksomhetsplan, budsjett, styre, utvalg og komitéer ble banket gjennom før noen hadde fått på seg boblejakka, dratt igjen glidelåsen og forlatt lokalet.

Mens ny og gammel president ble fotografert på scenen med  favnen full av blomster, sto styrelederen i Oslo GK nede på gulvet og trakk på skuldrene.

– Vi lever godt med resultatet, sa Christopher Raanas til Norsk Golf. – Men vi håper at NGF reflekterer over at det ble såpass jevnt som det gjorde.

Han har selvsagt helt rett. 

For andre gang på få måneder hadde Oslo GK utfordret forbundet. På det ekstraordinære tinget i mars om nasjonalt kompetansesenter i Snøbyen sto de igjen som «vinneren». På Gardermoen søndag endte det med «tap».

Men det er all mulig grunn til å skrive det med anførselstegn.

For idretten trenger sine utfordrere. Det er slik rekorder blir slått og en golfspiller fra Ekeberg plutselig kan bli verdens beste. Du løper gjerne litt fortere når du har noen i hælene. Hopper høyere når du må, lenger når det trengs. Og hvis ingen tar på seg rollen som vaktbikkje og stiller de kritiske spørsmålene – «er nå det så sikkert?» – vil du heller ikke utvikle svarene.

Det er alltid en fare for at de som sitter på toppen, blir late og fete. Roter seg bort i endeløse planer. Lar midlertidige stillinger skli over i faste. Pålegger folket unødige avgifter. Og leier inn de dyreste skredderne for å sy nye klær til keiseren.

Såvidt vi vet – sett fra tingsalen, møtelokaler og baren – ble ingen kledd nakne på Golftinget i år heller. 

Administrasjonen og styret hadde svarene da spørsmålene ble stilt. De vanskelige samtalene ble tatt i det åpne rom. Argumentasjonen fra begge sider var ærlig og saklig. Og den endelige beslutningen om medlemskontingent var demokratisk og helt riktig.

De små klubbene trenger fellesfunksjoner og et sterkt forbund for 1) å utvikle en solid junior- og talentsatsing, 2) øke mangfoldet i golfen, 3) sikre en bærekraftig utvikling av golfen, og 4) forbedre samarbeidet i Golf-Norge.

Mange vil nok mene at kontingentsaken endte med de små klubbenes «seier». Min mening er at alle er vinnere. 

For Golf-Norge trenger også sine utfordrere og vaktbikkjer som passer på at hver krone brukes så fornuftig og effektivt som mulig. Det fører til bedre og riktigere avgjørelser til det beste for alle norske golfklubber.

Demokratiet fungerte i mars. Og det fungerte søndag også.

Nå gjenstår jobben å realisere de valgte ambisjonene, og det må gjøres sammen. Men også i tiltakene ut mot klubbene må det være rom for kritiske spørsmål mot NGFs valg og prioriteringer. 

Godt vennskap er basert på tillit. Men gode venner er også de mest ærlige.