10 ting du bør vite om golfens vugge

1) Forbudet fra kongen

Det var apostelen Andreas som ga byen dens navn, og St. Andrews ble et pilegrimsmål for tusenvis av mennesker fram til den store katedralen sto ferdig i 1318. Byen ble ikke bare Skottlands religiøse sentrum, men da universitetet i byen sto ferdig i 1413 også et sentrum for framgang og utdannelse. I denne tiden vokste golfen som uformell adspredelse, ikke minst for den voksende overklassen i byen.

Første gang golf er nevnt er i 1457 da sporten ble forbudt fordi den tok vekk interessen for bueskyting som var viktig for nærforsvaret. Skottland lå i en nesten konstant strid med England så bueskyting var viktigere enn fotball og golf som ble forbudt av kongen. Det gjør at vi trygt kan si det er spilt et spill kalt golf i minst 600 år.

2) Den dyre fjærballen

Utstyret satte sine begrensninger på hvem som kunne spille den nye sporten, og fjærballen var det største problemet. En flosshatt med våt dun og fjær ble stappet inn i en våt, sydd lærkule, som ble lukket og lagt til tørk. Duna este ut i tørkeprosessen mens læret krympet, og resultatet var en knallhard liten golfball.

En god ballmaker kunne lage fire-fem baller om dagen så prisen på baller var høy. Dessuten var den ubrukelig i vått vær og trivdes derfor best på den tørre østkysten ved St. Andrews. Da fjærballen senere skulle byttes ut med guttapercha-ballene i 1848, markerte det den største omveltningen i golfens historie.

3) Reformasjonens herjinger

Fra reformasjonen herjet Skottland fra 1560 gikk det nedover med St. Andrews. Katedralen ble herjet og revet, og det var alvorlig snakk om å flytte universitetet til Perth. I 1773 skrev turisten Samuel Johnson at i St. Andrews var det bare historien som blomstret. Edinburgh stiftet sin golfklubb i 1744 og lå an til å ta over også utviklingen av golfsporten. Men i 1754 stiftet golfere i St. Andrews sin klubb, en klubb som fra 1834 skulle bli til det ledende organet for golf i hele verden; the Royal & Ancient Golf Club of St. Andrews.

4) Vokste i størrelse

I de første årene etter 1834 vokste the Royal & Ancient fort både i autoritet og innflytelse. Første byggetrinn av det vakre klubbhuset ved første tee på Old Course, sto ferdig i 1854. Fra dette berømte bygget har så golfreglene for alt spill i hele verden blitt bestemt siden 1897 og fra 1919 overtok the Royal & Ancient også ansvaret for arrangementet av The Open.

5) Den siste ballmakeren

Den siste ballmakeren av den gamle skolen ble Allan Robertson (1815-1858). Han var på banen i St. Andrews fra han var en neve stor og skulle bli den første store mesteren. Og ved siden av å være en mestergolfer, eksperimenterte han med utstyret. Både faren og bestefaren var blant de beste kølle- og ballmakerne i distriktet og Allan tok opp yrket som den siste. I sitt mest produktive år leverte han 2500 fjærballer fra sitt verksted der han hadde flere hjelpere.

6) Radarparet i øst

En av hjelpene på Robertsons verksted var Tom Morris (1821-1908). Han begynte i lære i 1839 og skulle også bli den faste spillemakkeren til Robertson det neste tiåret. Mellom de beste spillerne fra North Berwick, Musselburgh og St. Andrews ble det ofte spilt om store penger. Rikfolk satte opp veddemål og prispengene til golfens gladiatorer var oppe i flere hundre pund. Radarparet Robertson/Morris var godt som uslåelige og begge var golfens helter før de var tredve år gamle. Men en ny type golfball skulle ødelegge det fine partnerskapet.             

7) Gaven fra Malaya

Den største omveltningen til det beste for golfen som folkesport, kom med overgangen til en ny golfball like før 1850. Fjærballen, som var dyr og dårlig i grisevær, ble erstattet med en ball som tålte mye og kostet en brøkdel av den gamle.

På rektors kontor på St. Andrews universitet står en hinduistisk statue som kom til å forandre golfhistorien dramatisk. Den ble sendt fra misjonæren James Paterson i Malaya til hans far i St. Andrews i 1848 med beskjed om at faren måtte gi statuen til universitetet i gave. For å beskytte statuen, lå det i esken noen gummi-lignende strimler som senere viste seg å komme fra treet gutta i Malaya. Misjonærens lillebror så at faren tok en slik gutta-stripe, varmet den opp og formet den slik at han kunne reparere familiens sko med den. Sønnen tok og varmet en bit, knadde den i fingrene og formet den til en golf-lignende ball. Da ballen ble kald, ble den knallhard. Dagen etter prøvde han den ute på banen, og dermed var det gjort.

8) Ballen som endret alt

På utrolig kort tid gikk alle over til guttapercha-ballen, og da Tom Morris også tok til å spille på den, i 1848, ble Allan Robertson rasende og de to spilte aldri sammen mer. Fjærball-makeren Robertson så sin ruin i øynene og prøvde først å stoppe guttapercha-ballens innflytelse. Han betalte guttunger for å gå ut på banen for å plukke de nye ballene, for så å brenne dem slik at de aldri mer skulle komme i bruk. Etter en tid innså han at de nye ballene var overlegne både i pris og kvalitet slik han selv tok til å lage dem.

9) Jernbanens spor

I 1852 kom jernbanen til St. Andrews og med den kjøpesterke golfere helt fra London. Dette styrket også St. Andrews som sentrum for britisk golf og det økte salget både av guttapercha-baller og køller som var mer egnet til den nye teknikken som kom i kjølvannet av de nye ballene.

10) Mesterens innrømmelse

Alan Robertson skulle også bli den første profesjonelle spilleren i historien. Samme år som han døde, ble han den første golferen som spilte The Old Course på under 80 slag. Da han gjorde det i 1858 var det med en guttapercha-ball. Den siste fjærballspilleren i verden hadde gitt opp og døde like etter av gulsott.