Daffinrud var var fast inventar på Norges junior- og amatørlandslag før hun flyttet til USA som 18-åring i 2009, og det samme året debuterte hun også i Junior Solheim Cup. 

I løpet av de fire årene med collegegolf på University of Denver rakk hun å bli en av skolens mest meritterte spillere noensinne, og i 2013 ble Daffinrud hedret som «årets talent» av Norges Golfforbund. Hun avsluttet amatørkarrieren rangert blant de ti beste i verden, en prestasjon bare Karoline Stormo har klart blant de norske damene siden.

I 2014 tok Daffinrud steget ut i de profesjonelles rekker, og hun kvalifiserte seg til europatouren i rekordfart med å vinne to turneringer på LET Access-touren. 

Siden da har hun spilt hver eneste sesong fast på Ladies European Tour, hvor hun bokførte tre topp-10-plasseringer på seks og en halv sesong og spilte inn totalt 173 000 euro. 

Hun står til sammen med fire profesjonelle seirer i karrieren, en kongepokal 2016, deltagelse i fire British Opener, samt OL-deltagelse i Tokyo i august. 

Men nå er det altså slutt.

Daffinrud bestemte seg for å legge golfkøllene på hylla etter at hun måtte reise hjem fra Scottish Open for to uker siden med en skade i håndleddet, men sier valget har vært noe hun har tenkt over helt siden hun skulle reise til Australia på starten av 2020-sesongen og begynte å merke av motivasjonen ikke lenger var den samme.

– Etter OL var det som en propp som bare løsnet. Jeg bare måtte få sagt høyt det jeg hadde tenkt på så lenge. Det endte veldig fort med en beslutning om at jeg er helt ferdig. Jeg har ikke noe mer å gi til min egen golf. Dette er et liv du må gi hundre prosent hele tiden, men det har jeg ikke i meg lenger. Jeg har mistet de to-tre ekstra girene jeg følte jeg hadde tidligere da jeg spilte turneringer.

– Nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg er nysgjerrig på et annet liv, forteller Daffinrud til Norsk Golf.

(Artikkelen fortsetter under)

Daffinrud ble proff i 2014. Siden da har hun vunnet tre ganger på LET Access, NM, Swedish Golf Tour sammenlagt i 2019 og spilt nesten syv år på europatouren. (Foto: LET/Benjamin A. Ward/SGT)

Daffinrud, som fyller 30 år om tre uker, har slitt med både spillet og kroppen de siste par sesongene. Nå sier hun at kroppen har behov for en litt annen livsstil.

– De siste to årene har vært tøffe. Det har vært en lang prosess å ta dette valget, men når jeg først har bestemt meg, føles det veldig riktig. Jeg finner også trygghet i at dette var noe jeg hadde tenkt mye på også før koronaviruset kom, en situasjon som ikke akkurat har gjort det noe lettere å være toppidrettsutøver. Jeg har alltid trodd at det å legge opp var en avgjørelse som kom til å være sykt vanskelig, men det føles som det eneste valget jeg kunne ta nå. Tiden var inne.

Kjempet seg gjennom OL: – Det var viktig for meg å stå i det

Daffinrud sier målet om å kvalifisere seg til OL har bidratt til å døyve ned tankene om å legge opp det siste året. Det målet klarte hun, men debuten som olympier i Tokyo ble likevel en bittersøt opplevelse for Tønsberg-jenta.

Åpningsrunden på 81 slag kom som en knyttneve i mellomgulvet, og hun klarte aldri å løfte seg opp fra sisteplassen på leaderboardet. Hun beskriver opplevelsen som «brutal», men tar også stolthet i at hun valgte å stå løpet ut i en situasjon der mange andre spillere ville ha trukket seg.

– Det var en veldig delt uke. Frem til da hadde jeg hatt en veldig tøff sesong med sykdom og dårlig spill, og jeg trente beinhardt for å komme i form til OL. Det var kjempevanskelig å håndtere den blodsmellen jeg fikk første dagen. Golf er brutalt, og alle som har gått på en smell på golfbanen, vet at når man først er litt «off», kan man bli helt avkledd. 

– Jeg var ekstremt nære på å trekke meg, og jeg kjente at «det her vil jeg ikke være med på». Det eneste som gjorde at jeg fullførte, var stoltheten min. Jeg tenkte at jeg ikke kunne kaste inn håndkledet i en turnering jeg hadde jobbet så hardt for å kvalifisere meg til. Selv om jeg bare hadde lyst til å forsvinne fra hele situasjonen, var det viktig for meg å stå i det. Det er jeg stolt av.

(Artikkelen fortsetter under)

OL i Tokyo ble en blandet opplevelse for Daffinrud. (Foto: IGF)

Daffinrud sier noe av det vanskeligste – og viktigste – i en slik situasjon er å blåse i hva andre sier. Det er også blant de viktigste lærdommene hun tar med seg videre i livet.

– Når man spiller golf, blir man tvunget til å være ekstremt selvstendig, egenrådig, håndtere motgang og drite litt i hva alle andre sier. Det er lærdommer som jeg vet jeg kommer til å få veldig mye bruk for uansett hva jeg kommer til å drive med fremover.

– Hva er det viktigste rådet du kan gi de andre unge norske jentene som satser profesjonelt ute på tourene?

– Det er faktisk noe jeg har tenkt en del på. Det aller viktigste du gjør, er å ta eierskap til din egen satsing, og du må ikke la noen fortelle deg hva du skal gjøre, uten at du spør om hvorfor. Jeg tror kanskje det faller litt mindre naturlig for jenter enn for gutter.

(Artikkelen fortsetter under)

Gleder seg

Da koronaen brøt ut i fjor vår, ble tilværelsen snudd på hodet for Daffinrud og de fleste andre toppidrettsutøvere. 

Fra å konkurrere jorda rundt uke etter uke kunne/måtte hun plutselig tilbringe flere måneder på rad hjemme i Norge. Det var en opplevelse som ga overraskende mye mersmak.

– De siste 15 årene har jeg levd i en boble hvor golf betyr alt. Jeg trivdes veldig godt med å plutselig få mer tid hjemme, få rutiner, ha hjemmet mitt som en fast base og å ha en vanlig jobb å gå til. Jeg kjente at golfen ikke var så viktig lenger, og jeg hadde ikke lenger det tunnelsynet som man har når man er inne i «golfbobla». Den bobla sprakk litt for meg i fjor. Livet er så mye mer, og jeg er spent på hva det har å by på.

Men nøyaktig hva hun skal drive med, aner hun ikke. For første gang i livet har hun ikke en plan. 

Det synes hun er veldig deilig.

– Jeg skal bruke høsten på å finne ut av det, men jeg har en veldig åpen tilnærming til det. Jeg har ikke noe behov for å forsvinne fra golfmiljøet eller idretten, men jeg kan også finne på noe helt annet.

– Aller mest gleder jeg meg til å kunne si ja til ting igjen. Jeg har allerede planlagt en hyttetur med jentene, og jeg har vært i bursdager begge de siste helgene. Jeg gleder meg til å komme i gang med et nytt kapittel i livet.