MENINGER//
«Nei til nasjonalt kompetansesenter – en riktig og viktig beslutning»
Alle spørsmål var berettiget, og ingen ble godt besvart av administrasjonen i forbundet, skriver Jan-Inge Klubben, daglig leder av Fana GK i dette debattinnlegget.
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes mening. Ønsker du å sende inn debattinnlegg selv? Send oss e-post på redaksjon@norskgolf.no
I forkant av det ekstraordinære golftinget, og under selve tingforhandlingene, ble det reist en rekke innvendinger mot NGFs forslag om nasjonalt kompetansesenter. Det ble stilt betimelige spørsmål om økonomi, der både investeringen og driften var dårlig underbygget, i hvert fall i det som ble presentert. Vel så viktig var det sportslige, der få skjønte hvordan dette ville komme hele landet til gode. Også prosessen, som fremstod forhastet, ble påpekt av mange. Til sist ble det stilt spørsmål om hvorvidt der er riktig at NGF skal drive denne typen kommersiell virksomhet, med den økonomiske risiko det innebærer. Alle spørsmål var berettiget, og ingen ble godt besvart av administrasjonen i forbundet.
Styret i NGF ba om tillit til de vurderinger som var gjort, men når ingen av spørsmålene kunne besvares på en fullgod måte syntes veien til et flertall mot forslaget åpenbar. NGF er her i utakt med flertallet av klubbene, og dette er en utvikling som har vokst frem over tid. Flere og flere klubber har opplevd at de ikke blir hørt, og føler seg overkjørt av NGF. At generalsekretæren i sin kommentar etter det ekstraordinære tinget insinuerer at klubbene ikke ønsker å ta steget inn i fremtiden, illustrerer den mistillit som foreligger. Det er både en drøy og ikke minst uriktig påstand. Selvsagt ønsker klubbene å videreutvikle golfen i Norge, inkludert talentutviklingen. Det var strategien og veivalget klubbene stemte ned.
Det kreves mengdetrening for å bli god i golf. Man snakker ofte om 10 000 treningstimer for å nå verdenstoppen i idrett. For tekniske idretter som golf er timetallet gjerne det dobbelte. Våre beste juniorer de siste årene har lagt ned rundt 1400 treningstimer pr år. Det sier seg selv at man må ha gode treningsfasiliteter nært der man bor for at man skal ha mulighet til å trene ofte og mye, og utvikling av innendørs trening om vinteren vil kunne gi et løft. Vi er derfor positive til at NGF er villig til å bruke ressurser på å tilrettelegge for innendørs treningsmuligheter, men det fremlagte prosjektet bommet fullstendig på målet i sin form. For det første er det ikke mangel på simulatorer i Norge. Man finner simulatorer i veldig mange klubber og på en lang rekke kommersielle sentre, fra Kristiansand i sør til Longyearbyen i nord, og mange steder snakkes det om overkapasitet. Mangelvaren er muligheter for nærspillstrening, som ikke har kommersiell verdi og dermed er krevende for klubber og andre å finansiere. Det er dette som må være fokuset, og det må bygges nær der spillerne bor, slik at de får mulighet til å gjennomføre den mengdetrening som er nødvendig for å nå toppen.
NGFs plan om å fokusere på et gigantsenter på ett sted er en feilslått tanke, noe flertallet av norske golfklubber klart sa fra om på det ekstraordinære golftinget. Troen på at et sentralisert treningssenter ville legge til rette for den nødvendige mengdetrening for alle landets talenter er i beste fall naiv. Jon Karlsens skisserte alternativ, publisert på norskgolf.no den 21. mars treffer spikeren på hodet, og dette bør legges til grunn når NGF nå skal «tilbake til tegnebrettet» som Presidenten selv uttalte når nederlaget var et faktum. Skal vi få frem flere toppspillere må mange gis muligheten til å bli gode. Det hjelper lite å kun gi muligheten til noen få.
I Fana GK har vi jobbet målrettet med juniorsatsingen gjennom mange år, også lenge før min tid som startet med deltagelse i juniorkomitéen i 2010. Vi har lykkes med mye, og noe av nøkkelen er fokus på bredde. Skal man få frem nye talenter over tid MÅ man ha stor bredde og god rekruttering. Det er ikke mulig peke ut morgendagens vinnere ved å velge ut en håndfull 12-14-åringer. Man må jobbe bredt, selvsagt i tillegg til å støtte ekstra de som utmerker seg. Det må dermed gis gode treningsmuligheter til flere, og trenerne må se flere enn kun de som er best akkurat der og da. Dette er åpenbart for de som har jobbet med talentutvikling i klubb over tid; at de beste, fremtidige spillere ikke nødvendigvis er de som er best her og nå. Det kan være den eller de som følger hakk i hel som har dette ekstra som skal til. Noen er ledestjerner som ikke kommer videre, mens andre dukker opp i kjølvannet av disse og blomster. Bare litt senere. Poenget er at dersom vi fjerner ledestjernene fra klubbene, så fjerner man noe av drivkraften til de som over tid kunne vist seg som de virkelige talentene. Vi har altså sett hvor viktig miljøet i klubb og region er, der de beste inspirerer de som kommer bak. For tre år siden brøt vi samarbeidet med Team Norways satsing på unge utøvere. Dette hadde sin bakgrunn i NGFs bidrag til å påvirke spillerne til å forlate miljøet i sin hjemmeklubb til fordel for lokalisering nær Team Norways trenere. Vi kunne ikke lenger akseptere at vårt eget forbund, som vi forventet skulle støtte oss i vår satsing, gjorde det motsatte. Å skulle bruke alle ressursene på en sentralisert satsing med nasjonalt kompetansesenter oppleves som en omkamp fra NGF, der Team Norway-trenernes hjemmeadresse er viktigere enn spillernes.
I vår region har vi gjennom de siste 6-7 årene bygget opp et godt golftilbud på toppidrettslinje på videregående skole, først på Metis, nå på NTG Bergen. Dette er et tilbud som Fana Golfklubb tok initiativ til på vegne av hele regionen. Tilbudet er videreutviklet gjennom årene, gruppen har vokst, og de aller fleste klubber i regionen har eller har hatt elever på denne toppidrettslinjen. Med delvis mangel på kvalifiserte trenere i enkelte klubber, har vi i samråd med spillerens hjemmeklubb også lagt til rette for at yngre talenter (før videregående-alder) fra omkringliggende klubber kan delta i vår elitesatsing, uten at man har måttet bytte hjemmeklubb. Dette er talentutvikling i praksis; gi de unge som ønsker å satse muligheter nær der de bor, skape gode treningsmiljøer, der de unge kan drive hverandre fremover. Dette er bare et eksempel, det gjøres mye bra arbeid langs disse linjer i mange klubber og regioner rundt omkring i Norge der man også kan gå på toppidrettslinje på videregående som golfer, heldigvis. NGFs rolle i talentutviklingen skal være å støtte opp om disse miljøene og «klyngene», i tillegg til å tette hullene der slikt tilbud ikke finnes. I Sverige og Danmark har man skjønt dette for lenge siden.
Talentene i norsk golf finnes over hele landet. I det siste uttaket til Team Norway Amatør på 8 spillere kommer 5 fra Vestlandet, 1 fra Vestfold (opprinnelig fra Asker), og 2 fra Oslo. I løpet av de siste fem årene har ca 43% av topp-3 plasseringene på Srixon Tour OoM blitt besatt av spillere fra Vestlandet (fra Ålesund til Stavanger), med innslag fra Midt-Norge. Jeg skriver ikke dette for å fremheve den ene eller den andre, kun for å understreke at Norges golf-talenter kommer fra hele landet.
Det er kostbart å delta på Srixon Tour, hvor naturlig nok de fleste turneringene arrangeres i Østlandsområdet. Det er kostbart for alle, men kanskje særlig for de som bor i andre deler av landet, der fly og leiebil kommer i tillegg til hotell. Ingen klager på det, dette er bare sånn det er. Men å legge sten til byrden ved å forvente at man også skal måtte reise til andre deler av landet for å trene innendørs ville ekskludert mange. Dessuten, skal man først sette seg på et fly om vinteren, er det nærliggende å fly litt lenger for å få grønt gress under bena. For øvrig gir det lite mening at en gruppe på 10-12 juniorer fra en region skal dra til et sentralt senter, fremfor at én eller to NGF-trenere reiser til den aktuelle regionen, enten det noen timer i bil eller om man må fly.
I NGFs virksomhetsplan står det i klartekst at det skal etableres en regional talentutvikling. NGF har selv utdypet dette som følger: «NGF mener at talentutvikling skal skje så nært klubbene som mulig der NGF-coacher i større grad bistår golfklubbene innenfor et geografisk område, fremfor å være trenere». I løpet av de fire årene som har gått siden dette ble formelt vedtatt på Golftinget i 2019 har svært lite skjedd. Når man nå skal tilbake til tegnebrettet må en regional talentutvikling ligge som en premiss. Det er i klubbene at talentutvikling skjer. Jeg trekker igjen inn Jon Karlsens utmerkede innspill; bidra til å etablere mindre og tilpassede innendørs nærspillsområder flere steder i landet. På denne måten kan vi få de beste forutsetninger for å bringe frem flere og bedre spillere som vi alle kan være stolte av i fremtiden.
