The Masters//
Forsvarte den grønne jakken: – Er ikke ferdig
Rory McIlroy holdt unna for konkurrentene og vant The Masters for andre år på rad. Dermed ble han bare den fjerde spilleren i historien til å forsvare den grønne jakken.
Så gjorde han det igjen. Et år etter at Rory McIlroy bekjempet demonene sine, og vant sin første Masters-tittel, kunne han søndag reise armene og juble igjen.
Riktignok gikk det noe roligere for seg denne gangen for den 36 år gamle nordiren. I fjor måtte han ut i omspill mot sin gode venn Justin Rose. Denne gangen ledet han med to slag på Scottie Scheffler da han sto på 18. tee.
En bogey var nok for å kunne ikle seg den grønne blazeren nok en gang, og det var akkurat det han gjorde. Utslaget var riktignok nærmere tiende fairway, enn det attende, men derfra var det nok med et jernslag rundt trærne, et bunkerslag og to putter. Fem slag var rett og slett nok.
Sisterunden på 71 slag som helhet var solid. Det holdt til seier, ett slag foran nærmeste utfordrer, og sikret nordiren hans sjette majortittel.
Men det var ikke en komfortabel seier. Etter å ha bygget opp et historisk stort forsprang tidligere i uken, måtte McIlroy tåle flere svingninger underveis i helgen. Presset økte utover søndagen, og særlig på de siste ni hullene ble det tydelig hvor krevende oppgaven var.
– Jeg trodde det var så vanskelig å vinne i fjor fordi det handlet om å vinne Masters og fullføre min «career Grand Slam». Så innså jeg i år at det egentlig bare er veldig vanskelig å vinne Masters, sa McIlroy etter runden.
Han pekte selv på at mye av jobben ble gjort tidlig i turneringen.
– Jeg gjorde åpenbart mesteparten av jobben torsdag og fredag. Jeg tror ikke jeg ville trodd på noen som sa at alt du trenger å gjøre er å gå på par i helgen, og så vinner du.
– Den mest mentale sporten som finnes
McIlroy var tydelig på hva som gjorde tittelforsvaret så krevende. Ikke slagene i seg selv, men alt som skjer mellom dem.
– Du har veldig mye tid til å tenke. Du er der ute lenge. Det er lang tid mellom slagene. Det er lang tid mellom rundene.
Han mener golf skiller seg ut fra andre idretter på akkurat dette området.
– Av alle de store idrettene tror jeg dette er den mest mentale. Det er vanskelig å holde seg i samme mentale tilstand i fire dager på rad.
Underveis i finalerunden kjente han også på tvilen.
– Det skjer små ting som gjør at du begynner å tvile. Det er veldig vanskelig å holde seg på det samme stedet mentalt over lang tid.
Se vinnerøyeblikket her:
Holywood has its sequel. #themasters pic.twitter.com/L7N9el2aC3
— The Masters (@TheMasters) April 12, 2026
Familien på plass i Augusta
En viktig forskjell fra i fjor var hvem som sto utenfor tauene. Foreldrene var til stede i Augusta denne gangen, noe som betydde mye for McIlroy.
– Jeg tok meg selv i å tenke på dem et par ganger ute på banen, og da måtte jeg bare si til meg selv: ikke ennå.
Han innrømmer at det var spesielt å kunne dele øyeblikket med dem.
– De var ikke her i fjor, og det første jeg ville gjøre da var å dra hjem til dem. Jeg måtte nesten overtale dem til å komme i år. De trodde det var derfor jeg vant i fjor. Det er fint å kunne motbevise det.
Lærte av fjorårets seier
McIlroy fortalte også at han tok med seg en viktig erfaring fra seieren i 2025. Han trodde den ville gi en form for avslutning. Det gjorde den ikke.
– Jeg følte at Grand Slam var målet, og jeg innså at det ikke var det. Jeg er på en reise.
Den erkjennelsen kan vise seg å bli viktig.
– Jeg tror ikke jeg kommer til å havne i den samme motivasjonsdumpen som jeg gjorde i fjor. Denne gangen føles det mer som en del av noe videre.
Føyer seg i rekken med legender
Utslaget på 18. hull var øyeblikket han selv trekker frem som rundens mest stressende. Det så man på kroppspråket hans.
– Jeg gikk av tee og visste ikke hvor ballen var. Den kunne være hvor som helst. Det var det mest stressende øyeblikket.
Likevel holdt han hodet kaldt da det gjaldt som mest, og kunne til slutt slippe jubelen løs.
Med det føyer McIlroy seg inn i en eksklusiv gruppe spillere som har klart å vinne Masters to år på rad. Før ham er det tre legender som har fått det til: Jack Nicklaus (1965-66), Nick Faldo (1989-90) og Tiger Woods (2001-02). Ikke en dårlig klubb å bli medlem av.
Og 36-åringen gjør det klart at han ikke er ferdig.
– Jeg er absolutt ikke ferdig, avslutter han med en smil.
NB! Viktor Hovland klatret stort på sisterunden, og flørtet på et tidspunkt med banerekorden på Augusta. Kristoffer Reitan fikk det noe tyngre søndag, men kan se tilbake på en god Masters-uke i debuten. Her kan du lese om deres sisterunder.