– Det har vært en eventyrlig start på sesongen for oss!

Det sier Christoffer Halvorsrød, leder i Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad, driftsselskapet til Gamle Fredrikstad Golfklubb. Ordene står i skarp kontrast til det vi har hørt fra de mange andre klubbledere på Østlandet de siste månedene.

For selv om våren også lot vente på seg i Fredrikstad, var de velsignet med en tidligere sesongstart enn de aller fleste. De siste ukene har banen krydd med golfere fra nær og fjern, og bare de 20 første dagene klubben holdt åpen i april, ble det registrert vanvittige 2500 golfrunder (!) på banen.

– Banen har tålt overvintringen veldig bra. Nesten overraskende bra. Det er først når vi ser hvordan status har vært hos mange andre baner på Østlandet, at vi forstår hvor heldige vi har vært, konstaterer Halvorsrød.

– Men det er ikke bare flaks, for det er takket være greenkeepernes faglige tyngde at vi har klart å gjøre de riktige tiltakene på de riktige tidspunktene i løpet av vinteren, legger han til.

Gamle Fredrikstad GK er tegnet av den norske banearkitekten Paal Midtvaage og åpnet i 2012. Anlegget består i dag av en 18-hulls golfbane, en pay-and-play-bane på ni hull, treningsfelt, klubbhus med proshop og restaurant, sykkelløype, fotballgolf, tennisbane og en spektakulær og splitter ny minigolfbane, som har hentet inspirasjon fra Festningsbyen med velkjente detaljer som vindebroen, kanoner, krutthus, replikaer av de gamle steinbyggene og statuen av kong Frederik II i miniatyrformat. Den 900 kvadratmeter store minigolfbanen er på tolv hull og har kostet over tre millioner kroner å bygge.

Klubben er med i driftsselskapet «Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad», hvor Fredrikstad kommune er en sentral samarbeidspartner. Driftsselskapet har tatt eierskap til en plan som har ligget i området fra kommunen i mange år, og det er nå driftselskapet som eier og forvalter varemerket. Et besøk til golfbanen lar seg ypperlig kombinere med aktiviteter for store og små. Bare en drive og et langt jern utenfor golfbanens grenser er det blant annet et stort svømmeanlegg med både innen- og utendørs bassenger, og de koselige gågatene i Gamlebyen gjør det enkelt for familien å dele seg hvis ikke alle er like gira på å spille golf.

– «Aktivitetsbyen» er et dekkende navn for hva vi ønsker å være. Vi som jobber her, prøver bevisst å bruke ordet golfanlegg, ikke golfbane når vi omtaler klubben vår. Golfklubber må tilpasse seg den nye hverdagen, og da er det viktig å ha flere bein å stå på med mange aktiviteter under én paraply. Restauranten vår hadde for eksempel ikke klart å livnære seg hvis vi bare hadde hatt en golfbane. Det blir mye enklere når vi har en rekke andre aktiviteter som kan trekke besøkende i alle aldre til klubben.

Men nok snakk om anlegget. Nå er det på tide å teste ut deres aller viktigste produkt.

Minner om Skottland

I februarutgaven av Norsk Golf besøkte vi Solastranden Golfklubb i Rogaland, hvor vi konkluderte med at dette sannsynligvis var det nærmeste man kom skotsk linksgolf på norsk jord. Selv om Gamle Fredrikstads GK ikke ligger langs kysten, får man litt av den samme følelsen når man pegger opp på hull én.

Christoffer Halvorsrød er imidlertid ikke så fan av å betegne banen som en linksbane.

– Dette er definitivt ikke en linksbane. Men den har «linkspreg», og det er kanskje det nærmeste man kommer en linksbane her på Østlandet. Jeg synes det er mer riktig betegne den som unorsk. Vi tar sammenligningen med Skottland som en kompliment, og ser du på de nye teeklossene våre, er de inspirert av nettopp de samme teemarkørene som man finner på mange skotske golfbaner.

Det korte par 4-hullet er ved første øyekast en myk start på runden, men lenger ned i fairway dukker det opp noen farer som det ikke er så lett å få øye på mens man står på tee. Man trenger bare å slå ut med jern, men man skal ikke bomme veldig mye før man havner ut i svingelgresset som omkranser fairwayen. Det beste er å sikte utslaget langs høyrekanten av fairway for best mulig vinkel inn mot flagget, men da setter man også fairwaybunkeren i spill. Til venstre for den 40 meter dype greenen er et vannhinder, det første av totalt 16 vann (!) som er i spill i løpet av golfrunden.

Den store og ondulerte greenen har forbausende god kvalitet så tidlig på sesongen, og ballen ruller både raskt og jevnt. For å være helt ærlig hadde vi ikke forventet i nærheten av slike spilleflater før langt ut på sommeren.

Halvorsrød skyter inn at det er en utbredt misforståelse at klubben risikerer å skade banen når de fortsetter å åpne banen tidlig, år etter år.

– Vi har programerklært at kvaliteten på spilleflatene er førsteprioritet hos oss. Dette går vi aldri på akkord med. Våre tidligere baneåpninger er et resultat av at vi er heldige med klimaet og grunnforholdene, en dugnadsvillig medlemsmasse som steller godt med banen, og først og fremst en helproff greenkeeperstab som yter en fantastisk innsats til alle døgnets tider. Hvis forholdene hadde vært dårlige, hadde ryktene spredd seg fort. Det holder oss på tå hev.

Klubben består i dag av 730 medlemmer. De har satt seg et ambisiøst mål om ti prosent netto vekst hvert år de neste fem årene.

– Det taler utviklingen i markedet midt i mot, men vi mener det er viktig å fortsette å investere og satse hvis vi skal ha ambisjoner om å vokse, sier Halvorsrød.

Etter å ha hullet ut tar vi snarveien over den travle riksveien for å komme oss videre til neste tee. Den myke starten på runden blir kontret av en tøff test umiddelbart etter. Hull 2 måler 362 meter i motvinden. Dette er en lengde som automatisk tvinger de fleste til å dra opp driveren fra bagen, men fairwayen smalner kraftig inn med to vannhindere på hver sin side av landingssonen, så her kan det lønne seg å slå ut med en kortere kølle og heller ta straffen i form av et langt innspill inn mot green.

Halvorsrød sier at banen spilles totalt forskjellig fra dag til dag avhengig av hvilken retning det blåser fra.

– Det hører til sjeldenhetene at det ikke blåser her, så det er nok ikke så lett å legge opp en spillestrategi før runden. Vinden bestemmer hvordan man må spille.

Endrer seg med tiden

Et av høydepunktene på runden kommer allerede på hull 3. Klistret inntil bilveien er det ikke det mest naturskjønne hullet på banen, men til gjengjeld er det heftige par 5-hullet ganske unikt. Ryktene skal ha det til at arkitekten hentet inspirasjon fra kjente Kingsbarns Links da banen ble tegnet, og på hull 3 er dette mer åpenbart enn noen andre steder på banen. Man har nesten ingen opplagte siktepunkter mot det flate landskapet, men den lille bunkeren til venstre for fairway viser seg å være et bra delmål. Et sidevannshinder følger opp langs hele høyresiden av hullet helt opp til green og har fanget mange baller de siste årene. Faktisk litt for mange.

Det er mye anleggsarbeid på Gamle Fredrikstad GK om dagen, og hull 3 er blant hullene som får det største ansiktsløftet i løpet av årets sesong.

– Til høyre for greenen jobber vi med å planere ut og flytte bekken enda lenger til høyre. Vi innså at den krøp så tett opp langs greenkanten at innspillet ble alt for vanskelig for folk flest, forklarer Halvorsrød.

Det gjøres både store og små forbedringer på flere av hullene, blant annet med småkulene med svingelgress i midten av noen av fairwayene, som nå får en mer logisk plassering i forhold til spilleretningen.

– Vi jobber kontinuerlig med forbedringer. Når man bygger en ny golfbane, er det ikke alltid så lett å få til alt riktig på første forsøk. Men så tenker jeg også at det kan vi bruke til vår fordel. Når banen forandrer seg litt fra år til år, blir den også verdt å besøke igjen og igjen. Jeg liker når golfbaner endrer seg i takt med tiden.

Etter den tøffe starten på runden følger noen forholdsvis greie hull før runding. Unntaket er det sjette par 5-hullet, hvor man skal navigere seg bortover en fairway som er bare 15 meter bred på sitt smaleste. Heldigvis er det en romslig «bail-out»-side i roughen opp til høyre. Nå som det er tidlig på sesongen, er det ikke stor forskjell på vanskelighetsgraden fra fairway og rough. Når svingelgresset gror til og reiser seg til sommeren, lønner ikke denne strategien seg like godt.

Front-nine rundes av med et bredt og langt par 4-hull. Her er det bare å rappe til med driveren, for de største utfordringene kommer først når man nærmer seg green i form av fire bunkere strategisk plassert i ulik lengde i forhold til flagget.

Panoramautsikt

Utslaget på hull 10 er på et av områdene på banen som er lengst unna klubbhuset. Ikke optimalt for de som bare har planer om å spille ni hull eller har behov for å fylle på med litt proviant underveis.

– Man kan alltids løpe innom Esso rett ved utslaget på hull 5, da! parerer en av spillerne i gruppen vår fornøyd.

Om man skulle føle noe irritasjon over den lange veien til klubbhuset, blir dette raskt glemt på utslaget på hull 10. Dette er det høyeste punktet på banen og har nydelig utsikt over hele anlegget. Dette er også et av Halvorsrøds favoritthull. Par 4-hullet er som hull 9 ganske langt. Den store høydeforskjellen gjør at det utslaget spilles en god del kortere, men dette annulleres av en bratt oppoverbakke mot green på innspillet. Her skal du også passe deg for grunnfjellet som stikker opp fra bakken 20 meter foran flagget. Slår du for kort på innspillet, er det bare å krysse fingrene og håpe på en heldig sprett.

Starten på veien tilbake mot klubbhuset er av det pittoreske slaget, og hull 10 etterfølges av et av de råeste – og vanskeligste – hullene på banen. Spesielt med tanke på at vi valgte teesteed 59 i stedet for 55 da vi tok fatt på dagens runde, ettersom dette tilsvarer «gul tee» på de fleste andre norske baner. Iallfall var det det vi trodde.

– «Standard» hos oss er at de fleste damer bør spille fra tee 41 og herrer fra 55. Tee 59 har noen hull som blir i overkant lange for de fleste med fire par 4-hull på over 370 meter.

Hull 11 er enda lenger: Par 4-hullet måler hele 424 meter fra tee 59. Det kan kortes ned hvis man lykkes med å kutte mye av hjørnet på doglegen, men på andreslaget tvinges man til å fly hele veien over et vannhinder når man sikter på green. Dette vannhinderet er sannsynligvis også den største golfballmagneten på hele banen.

– Og om sommeren blir det enda vanskeligere når greenene blir harde. Det er nok litt for mange steder her som har tvungen carry over vann eller sand. For mange er det veldig morsomt med denne utfordringen, men for noen blir det også hakket for vanskelig, innrømmer Halvorsrød, som sier at dette er grunnen til at han oppfordrer både gjester og medlemmer til å «tee it forward».

– Dette er en bane som belønner strategiske spillere som klarer å misse på de riktige stedene, spesielt rundt greenene. Forskjellen mellom en enkel og vanskelig chip her om sommeren er ganske stor. Banen blir enda tøffere på høsten når roughen har grodd seg enda mer til, og det blåser mer i tillegg. Det er i stor grad været som bestemmer hvor vanskelig det er her.

Det kan stortalentet Kristoffer Reitan skrive under på. Da Gamle Fredrikstad GK arrangerte turnering for Nordic League-proffene i fjor sommer, var vindforholdene rolige og banen mottakelig for lave scorer. Det resulterte i at Reitan satte ny banerekord på ELLEVE under par.

– Det var helt rått, men jeg tror nok ikke greenkeeperen var så glad for det, fleiper Halvorsrød med et smil.

Signaturhullet

Etter hull 11 får man en etterlengtet pustepause i form av det korte hull 12, et par 4-hull på under 300 meter. Deretter følger banens postkorthull, korte hull 13, som er en øy-green som kan minne litt om det berømte 17. hullet på TPC Sawgrass. Hullet står ikke helt i stil med links-preget på banen for øvrig, men at det er et artig hull, er udiskutabelt. Dessuten er det vesentlig mer tilgivende enn Florida-versjonen.

– Greenen er stor, og du har råd til å misse den både høyre og venstre. Vannet rundt gjør at hullet blir psykologisk mye vanskeligere enn det egentlig er.

Vann fortsetter å være i spill på resten av hullene i innspurten: På hull 14 følger vannhinderet fairwayen oppover langs hele høyresiden, på hull 15 er det en bekk til venstre for fairway og et vannhinder kort og høyre for green, på hull 16 er det to vann på venstresiden, og på hull 17 er det også vannhinder på hver sin side av fairwayen.

Her handler det om å bruke baneguiden flittig, men det er såpass flatt at det ikke er så lett å finne ut i hvilken retning man skal stille inn siktet. Dette gjelder spesielt på utslaget på det avsluttende par 5-hullet. Det er et hull man ikke blir helt klok på første gang man spiller, men som den amerikanske golfbanearkitekten Bill Corr en gang sa: «Et bra golfhull er som et bra essay eller dikt. Hvis en golfer forstår alle nyansene første gang, så er det ikke veldig bra».

Hvis man har lengde (og guts!) til å kutte utslaget over hjørnet på doglegen, kan man ha et mellomlangt jern inn til green på innspillet. Greenen ligger ute på en odde mot vannet, så her har man ingen grunn til å føle seg trygg selv om man leder med et par slag over kompisene sine.

–  Dette er nok mitt favoritthull på hele banen. Det er perfekt til turneringsspill, for her er det kort vei fra eagle til dobbelbogey, slår Halvorsrød fast.

Vi prøver lykken og går for det første alternativet.

Og «plask», sa det!

Tommel opp

– Imponerende greener, både i kvalitet, utforming og områdene rundt.

– Særegen og unorsk opplevelse.

– Et anlegg som kan tilby det meste.

– Spennende, strategisk banedesign. Bra utvalg av teesteder og store greener åpner for ulike oppsett.

– Lang sesong.

Tommel ned

– Hull 9 såpass langt unna klubbhuset innbyr ikke akkurat til å spille ni hull.

– En spilleopplevelse fremfor naturopplevelse. Regn med litt støy fra veien.

– Enkelte hull blir i overkant vanskelige for både mellom- og høyhandicapere. De krever et visst nivå for at spilleren skal få ordentlig glede av dem.