Tyngdepunktet til de europeiske tourene gradvis har gradvis flyttet seg mer og mer i retning Midtøsten de siste årene. Etter at europatour-turneringen Dubai Desert Classic så dagens lys for første gang i 1989, har stadig flere av de autoritære regimene ved Persiabukta og den østlige delen av Middelhavet innsett hvor lukrativt og effektivt golf har vært for å få positiv oppmerksomhet og tiltrekke investeringer i en tid der de må gjøre seg mindre avhengig av inntektene fra olje og gass, og i dag er regionen blitt en av verdens mest populære destinasjoner for golfturisme.

Mange av disse landene har til felles at de har hva man best kan beskrive som et lemfeldig forhold til menneskerettighetene.

Et av landene skiller seg imidlertid ut med sin brutale behandling av innbyggere som våger å heve røsten. Dette landet pumper nå milliarder inn i golfen og forsøker for alvor å utfordre PGA Tours- og europatourens hegemoni i internasjonal toppgolf.

Hvordan har golfsporten kommet hit? Hvilke konsekvenser kan det få? Hvordan er egentlig situasjonen i Saudi-Arabia i dag? Og hvorfor skriver Norsk Golf så mye om nettopp Saudi-Arabia, når det er så mange andre autoritære regimer som også arrangerer golfturneringer?

For å forsøke å svare på disse spørsmålene må vi først spole en del år tilbake.

(Artikkelen fortsetter under)

Dette er Saudi-Arabia

Saudi-Arabia ble grunnlagt i 1727 og utgjør størsteparten av den arabiske halvøya. Det var i dette området Islam oppstod rundt byene Mekka og Medina for over 1400 år siden, og siden 1740 har Saudi-Arabia hatt wahhabismen, en ultrakonservativ og puritansk reformbevegelse i islam, som sin offisielle religion og kongehusets lære. Retningen fordømmer blant annet musikk, spill og lek, har strenge regler for påkledning og oppførsel, og er sterkt kritisk til andre religioner og andre retninger innen islam. De fleste muslimer verden over er derfor sterkt kritiske til wahhabismen.

Saudi-Arabia er i dag et eneveldig monarki styrt av kongehuset al-Saud, med kong Salman som statsoverhode, regjeringssjef, øverste tolker av loven og den fremste religiøse lederen Det er imidlertid hans sønn, kronprins Mohammad bin Salman, som regnes som landets egentlige hersker, og som utøver effektiv kontroll over all politikk, samfunnsliv og media. 

Landet mangler religionsfrihet, pressefrihet, ytringsfrihet og demokrati, de har ingen grunnlov, og rettsvesenet holder seg strengt til islamsk sharia-lovgivning.

Saudi-Arabia er i dag det landet i verden som eksporterer mest olje. Dette har gjort at de har kunnet bygge ut velferdsstaten, og de generøse sosiale bidragene spiller en viktig rolle i å hindre opprør mot diktaturet, som i dag er spent mellom et moderne levesett og tradisjonell islamsk kultur.

Ettersom oljeeksport står for nesten tre fjerdedeler av landets inntekter, forsøker Saudi-Arabia nå å gjøre økonomien mindre sårbar for usikkerheten rundt oljens fremtid. For fem år siden lanserte kronprins bin Salman derfor planen «Vision 2030», som har som mål å gi landets økonomi flere bein å stå på.

Saudi-Arabia har åpnet opp økonomien for utenlandske investorer, deler av den strenge sharialoven har blitt løsnet på, slik at kvinner blant annet får lov til å kjøre bil, og de har ansatt en hær av PR-konsulenter som jobber for å forbedre landets rennommé.

Samtidig fortsetter landet å slå hardt ned på alle former for politiske protester, sensur er omfattende, kjønnssegregering er utbredt, homofili straffes med døden, kvinner som blir voldtatt, risikerer å bli fengslet for å hatt sex utenfor ekteskapet, og fengsling, tortur og henrettelser av kritiske journalister og menneskerettighetsaktiviter og andre opposisjonelle forekommer stadig. 

Kongefamilien har en finger med i spillet i det meste som skjer i Saudi-Arabia, og golfsporten har blitt et av landets viktigste virkemidler når de nå forsøker å endre landets internasjonale omdømme.

(Artikkelen fortsetter under)

Sportsvasking: En effektiv strategi

«Sportsvasking» er betegnelsen som brukes når regimer og stater man ellers ikke ønsker å identifisere seg med, bruker idrett for å pynte på og renvaske omdømmet sitt. I senere tid har De forente arabiske emirater, Qatar og Saudi-Arabia brukt voldsomme summer på å tekkes Vesten samtidig som de diversifiserer økonomien sin, blant annet gjennom å kjøpe opp eller knytte seg til fotballklubber som Manchester City, Paris St Germain, Barcelona, Real Madrid og nå nylig Newcastle.

– «Sportswashing» er noe annet enn å gi «god PR». Det handler om å normalisere tilstedeværelsen av en stat og deres interesser, forklarer Andreas Selliaas til Norsk Golf.

Selliaas er gravejournalist og Norges kanskje aller fremste ekspert på sportsvasking-fenomenet.

Sportsvasking har fått mye oppmerksomhet i forbindelse OL i Beijing som starter om noen dager, og tildelingen av fotball-VM til Qatar førstkommende november, men det er ikke noe nytt fenomen i internasjonal idrett.

Da fattige Argentina skulle arrangere fotball-VM i 1978, så militærdiktaturet det som en enorm mulighet til å fremstå vellykket overfor resten av verden, mens OL i Moskva noen år senere boikottet av store deler av den vestlige verden. I Beijing ble demonstranter og oppviglere fjernet og satt i fengsel før lekene i 2008, mens lekene i Sotsji var et perfekt verktøy for Vladimir Putin til å vise seg sterk for resten av kloden.

Og nå er altså golfen i ferd med å bli brukt til lignende formål. Saudi International, historiens første europatour-turnering i Saudi-Arabia, så dagens lys i 2019, bare noen måneder at kronprins bin Salman bestilte det brutale drapet på Washington Post-journalisten Jamal Khashoggi.

Siden da har Saudi-Arabias inntog i golfen gått fort.

Veldig fort.

(Artikkelen fortsetter under)

Begynte med europatourene

De siste månedene har Norsk Golf blitt pepret med pressemeldinger fra Saudi-Arabias PR-maskineri, som stolt kan fortelle oss om en golfnasjon i rask fremvekst.

Selskapet Golf Saudi har som visjon å styrke Saudi-Arabias posisjon på verdensscenen i takt med at landet har åpnet opp sin økonomi, og for tiden er de i gang med det de beskriver som «det største infrastrukturprogrammet golfverdenen noen gang har sett». 

Golf Saudi jobber på oppdrag fra det saudi-arabiske golfforbundet Saudi Golf Federation, men begge organisasjonene styres av Yasir Al-Rumayyan. Han er også sjef for Saudi-Arabias offentlige investeringsfond (PIF), som anslås å være verdt litt over 4400 milliarder kroner. Du har kanskje sett ansiktet hans i mediene den siste tiden i forbindelse med den kontroversielle overtakelsen av Newcastle United:

(Artikkelen fortsetter under)

Saudienes ambisjon med golfsatsingen er å konstruere et image om et nytt og moderne Saudi-Arabia. Inspirert av Dubais fremvekst som turistdestinasjon har Golf Saudi blant annet fått med seg golflegenden Jack Nicklaus med på laget, og han har fått i oppdrag å tegne flere av de nye banene som skal bygges. 

Blant de viktigste reklameplakatene for å oppnå saudienes visjon, er også de største stjernene på PGA- og europatouren.

Da Saudi International ble startet opp i 2019, fristet arrangøren med enorme summer i startpenger for å lokke til seg de største PGA- og europatour-stjernene. Rory McIlroy var blant de få spillerne som var tidlig ute med å si at han boikottet turneringen på grunn av moralske kvaler, og The Golf Channels profilerte kommentator Brandel Chamblee hamret løs mot europatouren og sa at spillerne og europatouren bidro til å legitimere lederne av regimet.

Flere av spillerne har siden måttet tåle kritiske spørsmål fra pressen om sin deltagelse, og populært standardsvar som har gått igjen som et refreng hos mange spillere, er at de er «golfspillere, ikke politikere». 

Til tross for sporadiske kritiske artikler fra den internasjonale golfpressen, har kritikken gradvis stilnet siden den første utgaven av Saudi International i 2019. Og det er nettopp derfor sportsvasking fungerer så effektivt:

Etter hvert som pressen og leserne går lei, normaliseres også det som tidligere virket helt uspiselig.

UNICEF-ambassadør Paul Casey sa for eksempel før den første utgaven av Saudi International i 2019:

«Jeg hadde vært en hykler hvis jeg hadde tatt imot penger for å være i Saudi-Arabia. Alle som sier er sport ikke er politisk, tar feil. Sport er veldig politisk».

Året etter stod han på startstreken i Riyadh selv og proklamerte at «landet er i ferd med å gjøre fremskritt».

(Artikkelen fortsetter under)

Parallelt med at Saudi-Arabia fikk en fot innenfor på herrenes europatour, har Ladies European Tour allerede blitt helt avhengige av pengene saudiene pumper inn i touren. Etter å ha slitt med et glissent turneringsprogram og sviktende sponsorinntekter i en årrekke er situasjonen nå i ferd med å snu for LET, som skor seg på at Saudi-Arabia får vasket sitt omdømme. 

Seks av tourens aller største turneringer i 2022 finansieres av Saudi-Arabias statseide oljeselskap Aramco. 

To av tourens største stjerner, Meghan MacLaren og Melissa Reid, boikottet de første turneringene i Saudi-Arabia i 2020. Reid, som fortalte offentlig at hun er lesbisk i 2018, forklarte sin boikott med at hun ikke ville risikere å reise til et land hvor homofile risikerer dødsstraff, og hvor kvinner er underlagt mannlig verge og ikke har kontroll over egne liv.

Etter hvert som touren har gjort seg gradvis mer avhengig av Saudi-pengene, har det imidlertid blitt stadig vanskeligere for spillerne å ta et slikt moralsk standpunkt.

I motsetning til stjernene på herrenes PGA- og Europa-tour sliter mange av LET-spillerne med i det hele tatt å få det til å gå rundt økonomisk, og dermed har de blitt bondefanget: 

De har ikke råd til å si nei. Hvis de gjør det, risikerer de å ikke spille inn nok penger, og dermed miste arbeidsplassen sin.

(Artikkelen fortsetter under)

Herrenes europatour har derimot gått i en helt annen retning. Touren innså raskt at det bare var et spørsmål om tid før saudiene gikk fra å være samarbeidspartnere til å kunne bli potensielle konkurrenter, og i fjor avsluttet de derfor samarbeidet med Saudi International.

Europatouren har i stedet inngått en såkalt «strategisk allianse» med PGA Tour, og tourene forsøker nå å forene sine krefter med bedre turneringer og mer premiepenger til sine spillere for å gjøre tourene enda mer attraktive.

Det er likevel bare lommerusk i forhold til hva saudiene kan friste med.  

Til tross for at samarbeidet med europatouren er brutt, fortsetter Saudi International å leve videre i beste velgående. Penger lar seg vanskelig stoppe i idretten, og turneringen er nå blitt en del av Asian Tour-paraplyen.

Og mens denne ukens tradisjonsrike PGA Tour-turnering på Pebble Beach har et av de svakeste startfeltene noensinne, består startfeltet som slår ut på Royal Greens Golf and Country Club i Riyadh på torsdag, av navn som Dustin Johnson, Phil Mickelson, Bryson DeChambeau, Collin Morikawa og Xander Schauffele – for å nevne noen.

Det sterkeste feltet i turneringens tre år lange historie.

Det er et tydelig signal fra saudiene om at de ikke er avhengige av PGA- og europatourens støtte for å lokke til seg de aller største stjernene. 

Spørsmålet mange nå stiller seg, er om de klarer å lokke til seg noen av de samme spillerne på mer permanent basis.

Ti Saudi-turneringer i første omgang

Det sendte sjokkbølger gjennom golfverdenen da Golfweek i september i fjor kunne avsløre at planene om en saudi-finansiert superliga skrider fremover for fullt. Greg Norman er ansatt som ny sjef i det nyopprettede selskapet LIV Golf Investments, hvor det statlige investeringsfondet PIF er majoritetseier. 

LIV Golf Investments har store planer om å utvikle Asian Tour, og har i første omgang inngått en avtale om ti årlige turneringer på touren de neste ti årene, med et antatt årlig budsjett på over 2,6 milliarder kroner. 

Greg Norman beskriver Asian Tour som «en sovende gigant som venter på å våkne», og i 2022 vil touren starte opp med Saudi-sponsede turneringer i Midtøsten, Malaysia, Kina, Singapore, Sør-Korea, Hong Kong – og England.

Turneringen i England er etter alt å dømme første ledd i en prosess der touren gradvis skal utvides vestover, med langsiktige ambisjoner om å utvikle seg til en global tour.

– Jeg har aldri vært så optimistisk med tanke på golfens fremtid, konstaterer Greg Norman overfor Sky Sports.

(Artikkelen fortsetter under)

Navn som Dustin Johnson, Phil Mickelson, Adam Scott, Brooks Koepka, Bryson DeChambeau, Rickie Fowler og Justin Rose skal ha blitt tilbudt opp mot 50 millioner dollar hver seg for å takke ja til å være med på LIV Golfs planlagte prosjekt, og ifølge den vanligvis troverdige engelske avisen The Guardian har en spiller fra det amerikanske Ryder Cup-laget blitt tilbudt svimlende 150 millioner dollar (!), nesten 1,3 milliarder kroner, for å forplikte seg til de nye turneringene over en treårsperiode.

USA og europatouren har forsøkt å respondere med å kaste enda mer penger etter sine spillere: European Tour endret nylig sitt konsept og byttet navn til DP World Tour etter å ha undertegnet en gigantisk sponsoravtale med selskapet DP World fra Dubai. Dette innebar en dobling av de årlige premiepengene til mer enn 200 millioner dollar totalt.

PGA Tour startet på sin side opp bonuspotten «Player Impact Program», der en pott på 40 millioner dollar årlig fordeles på de ti spillerne som sikrer touren mest publisitet i sosiale medier – en indirekte måte å sørge for enda mer penger til de mest kjente spillerne, uten at de blir betalt startpenger. Startpenger er en retning verken PGA-eller europatouren ønsker å gå.

Samtidig har begge de to tourene bevæpnet seg med et kobbel av advokater og truer spillerne som melder overgang til «Saudi-touren», med utestengelser. Basert på tilsvarende scenarier i andre idretter er det derimot tvilsomt om de vil ha juridisk grunnlag til å kunne gjøre dette.

(Artikkelen fortsetter under)

For de største stjernene innebærer saudienes inntog at de snart står overfor et veiskille, og må bestemme seg for hva som veier tyngst:

Det er på de tradisjonsrike tourene i USA og Europa at de har mulighet til å konkurrere mot historiebøkene, og nettopp derfor har Tiger Woods og Rory McIlroy allerede sagt at de ønsker å fortsette å være lojale til tourene som har gjort dem til globale superstjerner.

I saudienes turneringer kan spillerne derimot få like store dollarbeløp bare for å stille opp som de har spilt inn på golfbanen i løpet av hele sine karrierer. 

For spillere som Henrik Stenson og Ian Poulter er dilemmaet enda større: de skal ha blitt tilbudt rundt 30 millioner dollar fra saudiene for å skifte beite, men det betyr sannsynligvis også kroken på døra for deres drøm om å bli Ryder Cup-kaptein – både nå og i fremtiden.

Den ansettelsen er det nemlig European Tour som står for. 

Enn så lenge sitter golfstjernene på gjerdet og venter, i påvente av mer konkret informasjon om hvordan saudienes golfplaner ser ut, og de fleste spillerne har svart unnvikende på de hypotetiske spørsmålene om de ville tatt imot store dollarbeløp for å spille i en ny utbryterliga. Et unntak er engelskmannen Lee Westwood:

– De har åpenbart mye penger. Det har sendt sjokkbølger, og mange føler seg truet og forsøker å stoppe dem. Men for meg som snart fyller 50 år, er det en «no-brainer». Hvis noen kom og tilbød meg 50 millioner for å spille golf når jeg er 48, er det en «no-brainer», sa Lee Westwood i pressekonferansen før PGA Championship i fjor sommer da det svirret rykter om en saudisk superliga.

(Artikkelen fortsetter under)

Er Saudi-Arabias forvandling ekte?

Når man besøker nettsiden til Golf Saudi, males et bilde av Saudi-Arabia som et progressivt land som har adaptert en vestlig livsstil. Man kan se bilder av jenter og voksne kvinner som spiller golf, det er ikke en niqab å se, og Golf Saudi skriver at sport er en mulighet til å vise verden landets «diversifiserte livsstil». 

Spillerne som har blitt intervjuet om deres første møter med Saudi-Arabia i forbindelse med Saudi International, har bekreftet det samme inntrykket: de kan fortelle om hvordan golfsporten er i fremvekst i landet, hvordan både kvinner og menn kan spille golf på samme premisser, og hvordan de er takknemlige for å kunne være med på å inspirere til enda mer utvikling gjennom deres deltagelse i turneringen.

Og golf er på langt nær den eneste arenaen hvor omverdenen blir fortalt historier om et land i stor endring. I forbindelse med Vision 2030 har Saudi-Arabia de siste månedene arrangert moteuker, filmfestivaler og Formel 1-løp, og det mest oppsiktsvekkende eksempelet kom rett før jul, da bilder av svette mennesker som hoppet opp og ned med glow-sticks og dype utringninger, gikk verden rundt i forbindelse med den første ravefestifalen Soundstorm i hovedstaden Riyadh, med artister som David Guetta, Tiësto og deadmau5 som de store trekkplasterene. 

Etter konserten hevdet Guetta at det pågår «en enorm evolusjon» i landet.

Det er imidlertid bare et glansbilde av Saudi-Arabia som presenteres idrettsutøverne, artister, kjendiser og turister som besøker landet, skal vi tro Aftenpostens Midtøsten-korrespondent Hanne Kristiansen.

(Artikkelen fortsetter under)

– Endringene foregår fortsatt bare på overflaten. Endringene vi ser, handler om image og glamour. De har fortsatt ikke tatt fatt på å endre strukturene slik at folk får de grunnleggende rettighetene de har krav på, forklarte Kristiansen i en nylig episode av Aftenpostens podcast «Forklart».

Kvinner kan riktignok nå kjøre bil, ta utdanning og ferdes i offentligheten uten følge av en mann, men landet er fortsatt dypt konservativt: man kan ikke drikke alkohol, leie kjæresten offentlig, praktisere andre religioner offentlig, og nylig ble den 38 år gamle yemenitten Ali Abu Luhum dømt til 15 års fengslel for å skrive på en anonym Twitter-konto at Gud ikke finnes. 

Og mens turistene kunne danse tilsynelatende fritt og uhemmet under Soundstorm-festivalen, ble lokale saudi-arabere arrestert for å danse og kle seg for utfordrende.

– Det ser ut til å være andre regler for turister enn for landets egne innbyggere, for det ville vært en PR-katastrofe for Saudi-Arabia om det kom ut historier om turister som ble straffet av det religiøse politiet, forklarer Kristiansen.

Ifølge Saudi-Arabia-ekspert Reier Møll Schøder har situasjonen faktisk blitt verre for befolkningen i Saudi-Arabia etter at den nye prinsen kom til makten i 2017.

Møll Schøder drev fra 2011 til 2020 bloggen «Den arabiske halvøy». Han har tidligere jobbet på den norske ambassaden i Saudi-Arabia og har blitt mye brukt som Saudi-Arabia-ekspert av norske medier.

– Det er ikke mulighet for å uttrykke misnøye, og det har utviklet seg en ny og verre form for patriotisme. Selv om de har åpnet opp økonomien og gjør økonomiske fremskritt, vil jeg ikke si at de grunnleggende frihetene vi ser på som viktige, har endret seg.

Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International er det viktigere enn noen gang at verden nå ikke lar seg lure av kronprinsens forsøk på å sjarmere verden.

(Artikkelen fortsetter under)

De peker på at han står bak en mer omfattende bølge av arrestasjoner og forfølgelse enn noen gang før, menneskerettighetsaktivister fortsetter å bli arrestert og torturert, og Amnesty hevder det er «bokstavelig talt livsfarlig å kritisere myndighetene i Saudi-Arabia».

Ifølge Reier Møll Schøder er de internasjonale stjernene som kommer og skryter av Saudi-Arabias fremskritt, «nyttige idioter for regimet».

– Sport er i stor grad politikk, men mange av utøverne som deltar, er ekstremt upolitiske, og de sier selv at de ikke er det. Dette er en kjempeanledning for Saudi-Arabias regime å utnytte, for da slipper de de negative diskusjonene som de nettopp ikke ønsker.

– Spillerne kommer og bekrefter ideen om at Saudi-Arabia gjør fremskritt. Og hvis enda flere spillere kommer, tenker man at da vil man kunne utvikle landet videre. Ironisk nok er det jo nettopp dette som gjør at det ikke blir fremskritt. Fremskritt kan bare komme hvis man setter foten ned, sier Schøder, og viser til eksempelet med norske investeringsbanker som nekter å investere i saudiske selskaper på grunn av grunnleggende menneskerettighetsbrudd.

– Det er slik som tvinger frem endring.

Hvorfor er det grunn til bekymring?

Det er ikke bare i golf hvor asiatiske investorer pumper inn enorme summer i et forsøk på å overta idretter. Det gir grunn til bekymring, og ikke bare på grunn av de åpenbare etiske spørsmålene. 

Skrekkscenariet er at det kan dreie seg om idrettens eksistensgrunnlag.

Andreas Selliaas understreker at de rike investorene fra Asia ikke pumper inn milliarder i idretten for å være snille. Hvis de en dag plutselig skulle miste interessen for sport, vil innbetalingene også stoppe.

– De bygger opp strukturer og forventninger som gjør at idretten kan kollapse. Det er den store frykten, forklarer Selliaas og viser til at det allerede finnes eksempler på at dette kan skje:

– Kina har gått inn i flere idretter, men flere steder har de mistet både penger og interessen, og der de har vært tungt inne, har det kollapset helt. Det er der jeg tror den største faren for idretten er: at man bygger opp strukturer som plutselig bare klapper sammen.

– Se bare på galoppen som pågår i engelsk fotball nå med overtagelsene av Manchester City og Newcastle. De øker lønnsspiralen i alle andre klubber, det øker alle kostnader rundt, og plutselig kollapser systemet fordi de andre ikke greier å holde følge. 

– Dette bør bekymre hele idretten, fastslår Selliaas.

Men hva med alle de andre landene som bryter menneskerettighetene?

Et spørsmål vi i Norsk Golf-redaksjonen ofte har fått siden oppstarten av Saudi International i 2019, er hvorfor vi retter søkelyset mot Saudi-Arabia, når så mange andre land med frynsete rykter og autoritære regimer også arrangerer golfturneringer?

–  Grunnen til at vi dekker Saudi på denne måten, er et at det er de som er aller verst når det gjelder brudd på menneskerettigheter. Samtidig har de inntatt en voldsom aggressiv strategi mot golfsporten. Får de det som de ønsker, kan de slik jeg ser det, ødelegge hele sporten, forklarer Magnus Sveen, ansvarlig redaktør i Norsk Golf.

– Derfor er det viktig hele tiden å minne om hvorfor de bruker milliarder av kroner på å friste verdens beste golfspillere til å spille deres turneringer, og deres nye golfliga. De bruker de smilende ansiktene til Dustin Johnson, Bryson DeChambeau og Phil Mickelson til å legitimere deres eget styresett, egne lover og regler. 

(Artikkelen fortsetter under)

Sveen sier at når golfspillere og andre idrettsutøvere sier «jeg er ikke politiker», insinuerer de at det kun er politikere som skal bry seg om politikk. Men slik er det selvsagt ikke. 

– Alle bør bry seg om politikk, og politikere velges av folket. Derfor tar det seg dårlig ut å lukke øynene for diktatorer som undertrykker kvinner og homofile, og som tar livet av mennesker som har andre meninger enn dem selv. 

– Når det er sagt, er det ikke Dubai, Qatar, Kina og andre noen mønsterbruk de heller, og jeg synes vi skal fortsette å stille kritiske spørsmål også når det gjelder disse. Men nå er det en gang slik at det er Saudi-Arabia som er verst av alle, og de har satt i gang en offensiv der de planlegger å bruke golfsporten som et skamløst våpen for å true meningsmotstandere til taushet og for å legitimere sitt eget forkvaklede rennommé. 

– Det er en offensiv vi aldri har sett maken til tidligere.

NB! Norsk Golf kommer ikke til å dekke de sportslige begivenhetene i denne ukens Saudi International, men vil fortsette å rette søkelys på omstendighetene rundt turneringen.

– – –