AUGUSTA (Norsk Golf): Det var en dag som startet med lyn og torden. Og fortsatte med en gnistrende Viktor Hovland.

To en halv time forsinket, klokka 13.24 lokal tid, slo nordmannen ut på sin første runde i årets utgave av The Masters. Og bare de største optimistene kan ha drømt om den blå himmelen som åpenbarte seg, også i Hovlands spill, da de mørke skyene forlot Augusta.

– Ja, jeg hadde ikke satt penger selv på fire under par på frontnine, spesielt ikke når jeg så værmeldingen. Men jeg visste jo at jeg kan score lavt her, uansett hvordan det føles på forhånd, sier Hovland til Norsk Golf.

En kamp mot klokka

Etter en resultatmessig iskald vinter, var det en synlig fornøyd nordmann som oppsummerte førsterunden, ett slag under par, foran klubbhuset på Augusta National.

Kvelden i forveien sto han på treningsfeltet nedenfor pressebygget og terpet sving med sin nye trener, Dana Dahlquist, til begge ble slukt av lyset.

– Det er frustrerende når du ikke klarer å slå de slagene du visualiserer, slag som jeg har klart å slå hele tiden. Særlig når jeg er på en bane som dette. Og selv om det blåser mye. Det går fortsatt an å score, sier han.

Ukene fram mot The Masters har vært en kamp mot klokka. Mandag gikk det til høyre og venstre. Tirsdag så det noe bedre ut. Men onsdag ble den aller lengste arbeidsdagen. 

Da hjelper det å få betalt for strevet. 

– Man får jo en følelse at nå går det bra. At man bare må holde fast i det så lenge som mulig, sier Hovland om torsdagens imponerende start.

Perfekt golf i ni hull

Fra første slag blomstret han som Lindeberg-skjorta han hadde på seg. Det første utslaget satt midt i fairway, det første innspillet midt på greenen.

– Det er veldig vanskelig å få selvtillit fra en score. Selvtilliten kommer av slagene, at ting begynner å sitte. Det er da jeg får selvtillit. Og det var kult å se at det er mulig, selv om det ikke var perfekt. Det trenger ikke å være perfekt, mener han.

Men det var perfekt lenge. Da han slo ut på det åttende hullet, var han feilfri. Seks av seks fairwaytreff. Åtte av åtte greener. Først på nieren, opp bakken mot klubbhuset, bommet han på blinken.

Hovlands løsning? Fra utsiden av greenen rullet han ballen i hullet, hans tredje strake birdie. Han tok av seg capsen og dro venstre hånden gjennom den sorte manken. Smilet bekreftet den indre følelsen.

– Frontnine var veldig, veldig bra, medgir han.

Så snudde vinden

Men ingen angriper Augusta National ustraffet. Spesielt ikke når vinden kommer fra alle kanter, og med en styrke som røsker røttene til gamle trær. 

I de verste kastene må de grønne jakkene på verandaen i klubbhuset ha vært bekymret. Skandalen fra i fjor – da flere trær blåste overende og PR-maskinen Augusta National såvidt unngikk katastrofe og garanterte søksmål – er ikke glemt. 

Den er bare feid under dyre tepper.

– Det var tøft i dag, sier Hovland. – Det blir jo sånn at noen hull spilles litt enklere fordi det er medvind. Og så er det noen som spilles veldig mye vanskeligere inn i vinden. Det påvirker hvert eneste slag, selv en fem meters putt. Så ja, man blir sliten.

Da legenden Bobby Jones planla denne banen for over 90 år siden, og vandret rundt på den gamle, nedlagte blomsterfarmen med sin utvalgte banearkitekt, Alister MacKenzie, delte de samme visjon.

De 18 hullene skulle være tilgjengelige for spillere på alle nivåer, med vidåpne fairwayer og lite eller ingen rough. Men de beste skulle få sine utfordringer. 

Var ikke komfortabel

– Det var bare et utrolig dårlig golfslag, og maks uflaks at ballen traff en fyr og gikk inn i busken. Hadde den rullet ned i bunkeren, kunne jeg fortsatt gjort par, sier Hovland om dagens første grove miss.

Den kom på hull 10 og endte med dobbeltbogey.

– Det er ikke så kult å gi bort slag på den måten etter en så bra frontnine. Det gjør det vanskeligere på de neste hullene også, sier hovedpersonen.

Etter måneder med mange tøffe slag, blir det enda tøffere å reise seg. Og når feilen kommer rett før de tre hullene hvor de fleste folder hendene og retter blikket mot den klare himmelen, kan alt gå galt.

Men Hovland sto i hvert fall til par på Amen Corner torsdag.

– Jeg var ikke veldig komfortabel utpå der, sier han. – Jeg gjør et par kjipes bogeys fra fairway, og det er ikke bra. Men til slutt snekrer jeg sammen en score under par, og det er jeg ganske fornøyd med.

I sine fire tidligere Masters-starter har nordmannen fortsatt til gode å misse cuten. De tidligere turneringene har endt med 39. plass som beste amatør i 2019, 21. plass to år senere, 27. plass i 2022 og i fjor, en knallsterk 7. plass.

Da ledet han den ikoniske turneringen etter en førsterunde på 65 slag, bare to bak banerekorden til Nick Price (1986) og Greg Norman (1996). Og var med helt inn i kampen om den grønne jakka. 

En kamp for giganter

Det er fortsatt lenge igjen nå. Og mange luringer i feltet. 

Siden internasjonal herregolf ble delt i to med LIV Golf og PGA Tour på hver sin side, har majorturneringene blitt enda viktigere – og mer uforutsigbare.

Hvor god er egentlig Bryson DeChambeau? Eller tittelforsvarer Jon Rahm? Vi må tilbake til Ryder Cup i september for å måle LIV-gutta opp mot verdensener Scottie Scheffler og de andre stjernene fra PGA-touren.

The Masters gir som regel svaret. Torsdag formiddag viste DeChambeau (-7) hva han er god for. Det samme gjorde Scheffler (-6) i vindkastene på ettermiddagen.

– Jeg ligger greit an, sier Viktor Hovland til Norsk Golf. – Jeg må bare fighte for hvert eneste slag. Så får vi satse på litt flere birdies og litt færre bogeys de neste dagene.

Nesten sju måneder har gått siden verdens beste golfherrer konkurrerte mot hverandre. Det er selvsagt altfor lenge. Men det gjør også The Masters veldig spesiell. Og til det turneringen alltid har villet være. En test for menn. De aller beste.

Vi er heldige som har én av dem. 

Ledertavle

PS! Du kan følge The Masters direkte på Discovery+ tv-kanalen Rex. Fredag går ut Viktor Hovland ut med Wyndham Clark og Cameron Smith kl. 20.00 norsk tid.