(Denne reportasjen stod på trykk i Norsk Golf #4 2013)

 

 

En ny dag på jobb

 

Foran står Rory McIlroy og slår baller. Noen meter bak spøker Luke Donald med sin caddie. I midten står gutten fra Oslo. Norsk Golf ble med Espen Kofstad på jobb før årets største turnering.

 

Tekst: Christian Døvle Foto: Benjamin A. Ward

 

Den tette sigarrøyken fra Miguel Angel Jimenez er i ferd med å forsvinne fra første tee på ærverdige Wentworth Club utenfor London. Metallpiggene under skoene klakker nedover stien mot fairway sammen med Thomas Bjørn.

 

«Next on tee: Espen Kofstad»

 

Espen drar opp proteinbaren fra sidelomma på bagen, tar en slurk fra vannflasken, har en siste pep- talk med sin trener Mark Davies og setter kursen mot utslaget.

 

To engelske gutter står utenfor inngjerdingen ved treningsgreenen. De store øynene er rettet mot «Koffers», bevæpnet med hver sin tusj og turneringsprogram, som allerede er overfylt av autografer.

 

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

 

 

POPULÆR: Autografskriving hører med når man er en av de store gutta på touren. 

 

 

Det er tirsdagen før årets flaggskip- turnering, og Espen gjør sine siste forberedelser. Alle de 12 europeiske Ryder Cup-heltene er med, og selv om Espen Kofstad allerede har vært i Abu Dhabi i samme turnering som Tiger, føles dette ekstra spesielt.

 

– Fy søren så fett dette er. Det er helt galskap! Det blir ikke større enn dette på Europatouren, men jeg trodde ikke det skulle være så bra som dette. Banen, hele området – det ser ut som de har lagt timilliarder i dette, sier Kofstad og gliser fra øre til øre.
Det er ikke vanskelig å se at han koser seg på touren.

 

For Espen hører hjemme i dette selskapet. Beviset henger på veggen nede i presseområdet bak 18. green, der det dresskledde banemannskapet står klare til å eskortere spillerne opp mot klubb- huset 200 meter unna. Den store hvite veggen prydes av et bilde av Rory McIlroy som løfter Race to Dubai-trofeet fra 2012. Ved siden av henger bildet av Espen Kofstad med fjorårets Challenge Tour-trofé.

 

Nå står han på tee på Wentworth og utveksler noen spøker med sine spillepartnere for dagen, Kristoffer Broberg, Alexander Norén og Maximilian Kieffer. Som eneste nordmann på touren er det ofte svenskene som blir de nærmeste vennene. Det har både Henrik Bjørnstad og Knut Børsheim erfart før ham, og for Espen er det samme gjeldende.

 

 

Forandring fryder

 

Han drar opp treerwooden fra bagen, sender ut en draw som kysser skyene før den faller ned i venstre-kanten av fairway. Innspillsrundene er en viktig del av forberedelsene før turneringen. Selv om spillerne ikke bryr seg nevneverdig om scoren før det hele braker løs, er det aldri dumt å spille på seg litt ekstra selvtillit. Men først og fremst er det viktig å bli kjent med banen.

 

– Hva fokuserer du på under en innspillsrunde?

 

– Mye handler om å lære meg linjene her ute. Jeg er aldri så spesifikk at jeg skriver opp på forhånd hvilke køller jeg planlegger å slå med. Jeg noterer noen prikker i baneguiden som er punkter jeg ønsker å slå ballen til. Været på turneringsdagen avgjør hvilken kølle som trengs for å få ballen til det punktet. Er dagsformen god eller jeg er avhengig av noen birdies, velger jeg kanskje en mer aggressiv taktikk. Men viktigst av alt er det å lære seg greenene, forklarer han.

 

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

 

 

ENDRINGER: Espen byttet både caddie og putter før turneringen. 

 

 

Espen legger opp spillestrategien sammen med sin caddie Paul Clifford før runden. De to har faktisk ikke jobbet sammen mer enn en dag når Norsk Golf følger dem på innspillsrunden.

 

Espen ga nylig sin forrige caddie fyken og har fått anbefalt veteranen Clifford gjennom sitt management, International Sports Management (ISM). Han er en av de virkelige traverne i dette gamet, og har vært på bagen til legendariske Laura Davies i ti år.

 

– Min forrige caddie var ingen god match. Jeg ser etter en rolig fyr som ikke stresser. Jeg trenger en som tar det piano hele tiden, så jeg ikke blir dratt med i dragsuget. Førsteinntrykket er bra, konstaterer Espen til Norsk Golf.

 

Caddiebyttet er ikke den eneste endringen han har gjort før ukens turnering. Espen har vært plaget av smerter nederst i ryggen det siste året. Trener Mark har tatt med en Odyssey-putter på 40 tommer for at Espen skal kunne slå med en mer oppreist stilling. Det var kjærlighet ved første putt.

 

– Jeg kunne putte en time i sted uten å få vondt i ryggen. Det var noe helt nytt!

 

 

Spørsmål om tid

 

Noen meter bak gruppen spaserer Mark Davies sammen med Espens mentaltrener Tom Young. Begge er kledd i sort fra topp til tå og minner om livvakter der de følger ham. Noen ganger drar Mark opp digitalkameraet for å sikre seg noen klipp av svingen til Espen, eller av banen han kjenner så godt fra TV- skjermen. Men stort sett holder han seg med Tom og gestikulerer med armene mens han diskuterer dagene Espen har foran seg.

 

I likhet med Espens nye caddie ble også Tom hyret via ISM. De to har jobbet sammen i over ett år, og selv om Tom er bosatt i England, holder de ofte kontakt på telefon og Skype. Mentaltreneren har latt seg imponere av nordmannens kvaliteter.

 

– Han er en veldig sterk og smart fyr med mye selvinnsikt. Han har hodet på rett plass og er klar over at golf er en evig prosess med opp- og nedturer. Mange spillere kan lære av intensiteten hans. Det kan være et glamorøst liv, og noen ser nesten på dette som ferie. Selv om han har det gøy, har Espen en bra businessaktig tilnærming til dette, sier Young til Norsk Golf.

 

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

 

TEAM: Tom Young og Mark Davies sin viktigste oppgave i turneringsuke er å fylle Espen med selvtillit. 

 

Espen var i brennhet form andre halvdel av fjorårssesongen da han som første norske spiller noensinne vant Challenge Tour sammenlagt. I selskap med Europas beste har det samme spillet latt vente på seg. Men Young er ikke i tvil om at Espen har det som skal til.

 

– Overgangen til en stor tour er vanskelig for alle. Det er en tilvenningsperiode når alt er så mye større. Men Espen er lett til sinns, og det ser ikke ut til at opplevelser som denne uken her går ham til hodet.

 

Mark Davies sier Espen hadde sine problemer tidlig i sesongen, men at han nå virker komfortabel med tilværelsen på touren. Haner overbevist om at det bare er et spørsmål om tid før Espen får sitt gjennombrudd også på dette nivået.

 

– Uker som dette er utrolig viktig for ham. Desto oftere han er med i slike typer turneringer, jo mer blir han vant til å prestere på dette nivået. Å ta med sitt «A-game» til de største turneringene er det det handler om når man er Europatour-spiller.

 

Åttendeplassen i Spania i april var bekreftelsen Espen trengte på at han har nivået inne. I følge Mark følte Espen at han burde vunnet turneringen med syv slag, men ballen rullet ikke hans vei i innspurten.

 


– Jeg har glimtet til, men ikke helt funnet flyten ennå. Men det nærmer seg. Det var gøy å kjempe i toppen igjen, og jeg følte jeg var sykt nær en seier, sier Espen.

 

Han har virkelig fått lære hvor lite som faktisk skiller en misset cut og en sjekk på en gjennomsnittlig europeisk årslønn.


 

– Putteren har alt å si. Senker du to putter flere per runde, er du plutselig åtte slag bedre når turneringen er omme. Jernslagene er alltid relativt jevne, det er begrenset hvor mye du kan slå deg bort med dem. Setter du en putt her og der, og samtidig holder driveren i spill, er mye gjort. Det var det som fungerte så bra i Spania.

 

Men pengelisten holder han øynene vekk fra. Spiller han det spillet han vet bor inne i seg, vil resten ordne seg selv.

 

– Jeg har faktisk ingen anelse om hvor jeg ligger på pengelisten. Det begynner å komme seg. Du så jo hvordan jeg slo på rangen i stad – det er ikke noe kødd akkurat!, sier Espen og ler.

 

 

Grundige forberedelser

 

Spillerne er halvveis i runden. Skylaget ligger som et truende mørkt lokk over banen, men i Espens gruppe er stemningen fortsatt lystig. Maximilian Kieffer drar opp treerwooden, mens Espen står med driveren i hånden.

 

– Du burde slå driver. Jeg slo wood her i går og kom nesten ikke frem til fairway, opplyser Kofstad til tyskeren.

 

Om to dager skal spillerne forsøke å kjempe hverandre i senk, men i dagene før deler spillerne både tips og strategier. På par 3 hullene spør de hverandre om køllevalg eller hvor de skal sikte.

 

Spillet går tregt i dag. Til tross for at de er en ball på fire, har spillerne måttet vente på Rafael Cabrera Bello i ballen foran stort sett på hvert eneste hull. Spillerne utveksler noen interne vitser i retning spanjolen, og det dukker opp noen anekdoter om Bernhard Langer som er beryktet for sitt notorisk trege spill. Tilskuerne rundt fanger opp noen av gullkornene og ler sammen med spillerne. Det er ikke bare blant selskapsgolfere tregt spill er upopulært. Men også Espens gruppe er ekstremt møysommelig i sine forberedelser.

 

Rundt hullet slipper de ned flere baller for å lære seg greenområdet. De tar med seg en ekstra wedge for å slå ulike typer chipper. Kristoffer Broberg kaster ned en snusboks der flagget kommer til å stå en av turneringsdagene, og spillerne samler seg i en sirkel rundt det fiktive hullet for å lære seg greenens skjulte nyanser. Etterpå tar de en prat caddiene som noterer litt i hver sin baneguide.

 

 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

 

 

KOMPISER: Kristoffer Broberg er en av Espens beste kompiser på touren. 

 

 

Hevet hode

 

Mark beskriver Wentworth som en ultimat test i kreativ golf, der spillerne må kunne kontrollere ballbanen i ulike retninger. Og det er nettopp dette Mark og Espen jobber mye med: Å lære ulike typer slag: høyt og lavt, høyre- og venstreskru, uten å henge seg for mye opp i tekniske metoder.

 

Før runden hadde Espen nettopp hatt en av sine bedre rangeøkter. Han formet ballen slik han ønsket og misset nesten ikke et eneste slag. Et av jernslagene fikk til og med et «nice one, Espen» fra en av hans tidligere engelske Challenge Tour-kolleger som var i forbifarten. Espen later som han ikke registrerer komplimentet, men smiler lurt til Mark i det han snur seg tilbake for å pirke ut en ny Titleist-ball fra bøtta.

 

Som vi alle kjenner til, er det ikke alltid samsvar mellom spillet på rangen og ute på banen. I dag er nettopp dette tilfelle også for Espen. Gjennom store deler av innspillsrunden har han dyttet utslagene for langt høyre og fått vanskelige innspill mot greenene. Under treningsrunden dagen før traff han nesten alle greenene, men i dag har han ligget like mye i sand som på kortklipt gress. Espen er tilsynelatende fortsatt i godt humør, men for hvert utslag som seiler høyre, blir han mer og mer synlig oppgitt.

 

Bak ham diskuterer Mark og Tom hva de skal gjøre etter runden. Rett på rangen, eller tilbake på hotellet for å koble av? Det har vært en lang dag i grått og kaldt vær, og Mark sier det ofte ikke er noe hensikt i å terpe teknikk når spilleren er sliten og lei. Dessuten har Espen hele onsdagen foran seg. Siden han ikke skal spille pro-am, blir det uansett nok av
tid til rangetrening.

 

Til tross for den tunge starten på runden begynner Espen etter hvert å finne tilbake til den gode følelsen. Flere utslag finner veien til fairway, og innspillene lander stadig nærmere pinnen. Noen birdieputter begynner også å rulle i. Fra å henge litt med hodet er ryggen nå rak og smilet tilbake igjen.

 

Ikke ulikt sesongen så langt.

 

 

 

MC: Espen Kofstad endte med å misse cuten på Wentworth.