AUGUSTA (Norsk Golf): For Team Hovland startet årets Masters-turnering som en kamp mot klokka. Fredag ble det raskt en kamp mot cuten.

I dagens aller siste gruppe gikk Viktor Hovland ut på delt 15. plass, ett slag under par, etter en høyst godkjent åpningsrunde under vanskelige vindforhold på Augusta National. 

På andrerunden skulle han sette inn støtet i jakten på sin første majorseier. Men fem hull senere var drømmen allerede tatt av vinden. 

Den lange og tunge dagen

– «Not today,» var Hovlands klare respons til koordinatorens forespørsel i intervjusonen.

Etter en av sine lengste og tyngste dager på golfbanen, i hvert fall som proff, ønsket ikke 26-åringen å utbrodere noe som helst. Men kroppsspråket fortalte mer enn han kunne formidelt med ord.

Vondt. Brutalt. Rett slett en dag å glemme. Og da var det kanskje like greit og forståelig at hovedpersonen forsvant rundt hjørnet og lot seg sluke av mørket som senket seg over Augusta National bare minutter etter den siste putten.

Med 81 slag– ni over for dagen, åtte over totalt – endte han to slag bak cutgrensen, som i løpet av ettermiddagstimene krøp opp til seks over par. 

For Hovland var ikke alene. De var mange som trøblet i de kraftfulle vindkastene. Men bare én spiller i feltet, argentineren Emiliano Grillo, som endte helt sist, hadde en tyngre dag på jobben (83 slag) enn nordmannen, nummer seks på verdensrankingen. 

Det sier sitt. For ingenting stemte. Not today.

Selvtilliten som forsvant 

Den vonde dagen kom overraskende på alle. For selv om fjorårets FedExCup-vinner hadde spilt seg ut av det øverste favorittsjiktet i The Masters etter en resultatløs vinter, var han fortsatt en outsider til den grønne jakka.

– Jeg vet at jeg fortsatt kan score veldig lavt her, sa Hovland så sent som torsdag.

Da spilte han feilfri golf på frontnine, traff alle fairwayer og 8 av 9 greener. Han rundet ved det fasjonable klubbhuset fire under par. Men et eller annet sted på de siste ni hullene forsvant den gode følelsen som han i ukesvis har jobbet hardt for å bygge opp, under Masters-uka i lange treningsøkter med sin nye trener, Dana Dahlquist.

«Selvtillit er ikke noe du har, det er noe du får,» sa den kloke, gamle Rosenborg-treneren og postulatmesteren Nils Arne Eggen.

Hovland satte sine egne ord på det etter førsterunden:

– Det er vanskelig å få selvtillit av en god score. Jeg får selvtillit av gode slag, sa han.

 Det er lett å kjenne seg igjen. En flakse-birdie er ikke like god som en regulær birdie med fairwaytreff, greentreff og én-putt. Og godfølelsen snus i hvert fall på hodet når det slaget du normalt er best på, plutselig blir vanskelig.

Alt gikk til venstre

Allerede på driving rangen før runden dro Hovland et par driver til venstre. Det er missen han lenge har forsøkt å meisle vekk, men som vender tilbake på vonde dager.

På første ni fredag gikk alt til venstre. Det endte med bogey på hull én før det virkelig smalt på hull to. To ganger måtte han droppe med straff i buskene før han fant veien tilbake til fairwayen og en trippelbogey.

Alle har vi kjent på følelsen. Gledet oss som barn til en golfrunde, lagt oss tidlig, stått opp med spenst i steget, spist en lang og god frokost, tatt på oss Lindeberg-skjorta og varmet opp som aldri før – bare for å bli rundjult av golfgudene og sendt ned i kjelleren på de to første hullene. 

Er det lov å begynne på nytt? Dra ut kontakten? Ctr+Alt+Delete? Gang den følelsen med hundre, kanskje tusen, så er du nær det Hovland kjente på fredag.

Hvordan takler man sånt? En fotballkeeper ville kanskje lagt seg ned etter to fæle tabber, holdt seg til låret eller albuen, vist byttetegnet mot benken og overlatt plassen til nummer 12. 

Men i golf er det ingen steder å gjemme seg. Du er alene. Og i Masters står flomlyset på.

På siste del av front og første del av back balanserte han på cutgrensen. Par på par var i hvert fall nok til å stoppe blødningen. Og da birdien endelig trillet i hullet i utgangen av Amen Corner, var den største skadet leget. Han var over streken for de 50 beste som får spille videre på Augusta i helgen.

Men så vondt det enn kan høres ut: Den største smellen var rett rundt hjørnet. 

Smellen med stor S

Smellen med stor S kom på hull 15. Humøret var ikke mer enn middels etter alt slitet, en fram-og-tilbake-diskusjon om køllevalg og et litt for langt innspill som robbet ham for en god birdie-mulighet. 

Chippen tilbake gikk bare nesten i koppen. Par-putten fra en drøy meter strøk hullkanten. Og da Hovland i ren irritasjon skulle «tæppe» i den korte returen, ukonsentrert og utmattet, røk hele The Masters. 

Dobbeltbogeyen ble i praksis billetten hjem.

Dette var Hovlands femte Masters-turnering. Han startet eventyret som beste amatør i 2019, og hadde fram til nå fortsatt til gode å misse cuten i Augusta. Med fredagens vonde exit røk også den lange rekken med 32 PGA Tour-turneringer på rad uten å miste helgespillet.

Alle som så Hovland forlate Augusta National i tussmørket fredag, vet at han ikke ønsket seg helgefri. Det er ikke sikkert at dagene bør brukes til mer trening. 

PS! Svenske Ludvig Åberg gikk den beste runden av alle fredag. Den unge kometen fra Eslöv noterte seg for 69 slag, tre under par, og klatret til 7. plass, to slag bak sin danske Ryder Cup-kollega Nicolai Højgaard (67, 63). Helt i teten når to runder gjenstår er trioen Max Homa (67, 71), Bryson DeChambeau (65, 73) og – selvsagt – Scottie Scheffler (66, 72) på -6. 

Ledertavle