- Skjønner at mange debutanter får bakoversveis

2013 var en lærerik og krevende førstesesong for Marita Engzelius som proff. I år har hun bestemt seg for å prioritere den amerikanske Symetra Tour. Nå er hun på både trener- og sponsorjakt.

Publisert

Oslo-golferen er i gang med sin andre sesong som proff, og har spilt tre turneringer på Symetra Tour så langt i år – nivået under LPGA-touren. Fra å spille på fire tourer i fjor – LPGA Tour, Symetra Tour, Let Access Tour og Cactus Tour, forteller hun til Norsk Golf at hun nå har bestemt seg for å vie all sin tid til Symetra Tour.

– Jeg prioriterer Symetra fordi drømmen er å komme meg inn på LPGA-touren. Jeg hadde absolutt ikke hatt noe i mot å spille på Europa-touren, men det er på LPGA-touren jeg drømmer om å ende opp, og da føler jeg Symetra Tour er det riktige stedet å forsøke å kvale seg gjennom. På LET Access Tour er det bare fem plasser til LET, mens på Symetra får topp-10 på pengelisten ved slutten av året LPGA-kortet. Dessuten får de ti en bedre kategori enn de som kvaler gjennom Q-School, forteller hun.

Krevende debutsesong

Engzelius fullførte sine studier ved University of Tulsa sommeren 2012, og bare et halvt år senere imponerte hun i den amerikanske Q-School-kvalifiseringen ved å sikre seg en kategori på LPGA-touren. Som proff har utfordringene stått i kø, og hennes Facebook-profil var i fjor tidvis tragikomisk lesing, der hun fortalte om alt fra kansellerte fly til bilhavarier og nattekjøring. Likevel hevder hun det første året ikke var tøffere enn hun hadde forventet.

– Egentlig ikke. Jeg har tatt mange valg for å spare penger, og det har gitt utslag i situasjoner som krever ekstra energi. I år velger jeg å fokusere på en tour, og da løser mange av de logistiske problemene seg. Nå blir det mye lettere å planlegge fremover, sier Engzelius til Norsk Golf.

– Hva var den viktigste lærdommen fra fjoråret?

– Jeg har blitt enda bedre kjent med meg selv og hva jeg trenger. Nå har jeg ansvar for hele min utvikling, og har fått en bedre forståelse for hvilke elementer som er viktige og ikke viktige for min utvikling som golfspiller. Det går blant annet mye på hvordan jeg trener og hva jeg setter fokus på. Og ved å spille på fire tourer i fjor lærte jeg også raskt hvor viktig det er for meg å konsentrere meg om én tour.

Hennes budsjett for 2013 var på 900 000 kroner, men klarte seg til slutt på nesten halvparten. I år har hun også bestemt seg for å ikke bruke caddie, noe som vil spare henne for rundt 500 dollar i uken.

Engzelius medgir at noen av grepene hun har gjort for å spare penger går ut over antallet treningstimer hun får lagt ned.

– Jeg velger reiseruter som er billigere og tar lenger tid, og da minsker jeg jo treningstiden. Samtidig er dette slik jeg er som person. Selv om jeg hadde hatt ubegrenset med penger hadde jeg likevel brukt tid på å finne de billigste reisealternativene. Det er ikke bare det at jeg har lite penger, det er et valg jeg tar.

(Artikkelen fortsetter under videoen!)

Ikke blitt sydd puter under armene på

Selv om hun som proff står helt på egne ben, opplevde hun ikke overgangen fra college til profflivet så brutalt som mange andre.

– Jeg har alltid vært selvstendig med mye ansvar hjemme, og før jeg begynte på college dro jeg over til USA på egenhånd, besøkte de skolene jeg var interessert i, og tok alle valg selv. Jeg kan se at proffdebutantene som har fått sydd puter under armene før college og under college får bakoversveis når de plutselig skal stå på egne ben.

I tillegg til turneringer, brukes dagene nå på å jakte sårt ettertrengte sponsorpenger. Flere av fjorårets sponsorer har enten hoppet av eller redusert støtten, samtidig som hun har fått inn en ny hovedsponsor i Hecotron.

Etter flere år med landslagstrener Jonas Lilja som sin trener, er hun også på jakt etter en erstatter som kan følge henne opp mens hun er i USA.

– Siden Jonas er i Norge og jeg i USA får jeg ikke nok tid med han. Han skal hjelpe meg med å finne en trener, og jeg håper på å finne en som fungerer så fort som mulig. Det går litt på svingteori, men også personkjemi. Det må være en som sørger for at jeg jobber videre i samme spor som tidligere, forklarer Engzelius, og legger til:

– Det har tidvis vært frustrerende med en trener som bor i Norge. Videoinstruksjon blir ikke helt det samme, og tidsforskjellen gjør det også vanskelig. Noen ganger trenger man umiddelbare tilbakemeldinger mens man står og slår.

Trener med Tutta

Symetra Tour-sesongen er ferdig allerede i september. Engzelius er fortsatt usikker på hvordan hun skal legge opp høsten. Hun sier hun vurderer LET Access hjemme i Europa, men vurderer også å bli værende i Orlando for å trene og spille diverse minitourer. Hun har i dag leieavtale på en leilighet i gangavstand fra Bay Hill i Orlando – som også er Suzann Pettersens hjemmeklubb.

– Jeg trives veldig godt der, og treningsfasilitetene er helt fantastiske.. Jeg har trent litt med Tutta de gangene hun er der. Det er veldig inspirerende. Vi trener hver for oss, men det hender vi har spilt litt sammen på ettermiddagen. Det er ingen bedre å lære av enn henne!

Powered by Labrador CMS