På Pebble Beach: Tom Erik Andersen

Med en gnistrende 67-runde endte Viktors amatørkarriere på beste vis, med delt 12. plass i U.S. Open, en historisk begivenhet for norsk golf.

Men også golfsportens internasjonale historiebøker måtte skrives om i natt.

Viktor endte turneringen på 280 slag, og slettet dermed den tidligere amatørrekorden (282) til Jack Nicklaus fra Cherry Hills i 1960.

– Jeg visste ikke det, men det er ganske kult, sier Viktor Hovland til Norsk Golf når han hører om bragden.

– Hva mer skal jeg si? Det er jo en rekord som har stått lenge. Det er kult å være en del av historien, så det er spesielt.

I april ble han «low amateur» i The Masters på Augusta. I natt ble han ropt fram for å motta samme utmerkelse i U.S. Open på Pebble Beach. For å sette det i perspektiv: Det er 21 år siden én og samme spiller ble beste amatør i to majorturneringer på rad.

Vinneren Gary Woodland applauderte. Viktor tok imot medaljen og jubelen fra tribunene.

– Give him a check! ropte en tilskuer fra øverste rad.

Publikum brøt ut i latter. Viktor smilte.

(Saken fortsetter under bildet)

To millioner glapp

Som amatør kan man ikke motta premiepenger. Noen få dager før han blir profesjonell gikk Viktor Hovland glipp av en premiesjekk på 226.609 dollar, snaut to millioner kroner, som 12. plassen var verdt. Woodland dro hjem med ti ganger så mye for sin første majortriumf.

Men ingen tviler på at pengene vil komme for Viktor framover. Birdie-putten han satte på hull 18 søndag, var hans siste slag som amatør. Mandag sitter han på morgenflyet til Connecticut. Torsdag debuterer han som proff i Travelers Championship på TPC River Highlands. De fire neste ukene spiller han på PGA-touren.

Forventningene er ikke mindre etter uka på Pebble Beach.

– Jeg liker ikke å sette meg mål, men vet at jeg må prestere, sier Viktor Hovland.

– Jeg får fem turneringer på å spille bedre enn andre gjør på en full sesong. Så jeg må jo spille bra. Samtidig er det ikke verdens undergang om det ikke blir helt som jeg vil at det skal bli. Jeg vet at jeg holder et høyt nivå når spillet sitter.

(Saken fortsetter under bildet)

Fantastisk på front

Og spillet satt i går. På første ni traff han alle fairwayer og greener.

– Jeg slo et par dårlige driver på 13 og 14, men var ellers mye i fairway. Og jeg slo jernene mye bedre i dag. Det ga meg flere muligheter, men det var mange tøffe putter.

Gjennom hele uka har Viktor vært lite fornøyd med jernspillet. På de små Pebble-greenene er presisjon en nødvendighet. Søndag pepret han pinnene på front.

– Noen steder i hvertfall, korrigerer han. – Greenene ble utrolig mye hardere i dag. Enkelte steder kunne jeg bare gå for pinnen, andre steder var det umulig. Jeg forsøkte bare å slå bra slag og få den til å stoppe på greenen.

Bakfra hørte han brølene som følger en rødkledd Tiger Woods. En major betyr leven fra alle kanter, en treningssak å mestre. I en slik ramme blir statistikken enda mer imponerende: Ingen traff flere fairwayer denne uka. Bare to spillere traff flere greener, Gary Woodland og Brooks Koepka.

Og han slo Tiger Woods med to slag.

– Tar du inn over deg hva du driver med der ute?

– Både ja og nei, svarer Viktor.

– Ute på banen er jeg ganske stressa hele veien, for du kan ikke slappe av. Greenene er lynraske. Du må være i det hele tiden. Du kan ikke bare klaske ballen rundt som på en vanlig søndagsrunde.

(Saken fortsetter under bildet)

Siste med Bratton

Dette var ingen vanlig søndagsrunde. Det var søndagen i hans første U.S. Open. Det var hans siste søndag som amatør. Det var farsdag. Det var morens bursdag. Og hans siste dag med college-trener Alan Bratton på bagen.

De omfavnet hverandre etter birdie-putten på det siste hullet. Hovedtreneren ved Oklahoma State har flere ganger denne uka fortalt oss hva han tenker om nordmannen, at Viktor er spesiell.

Etter runden i natt var det Viktors tur til å rose treneren.

 – Alan har gjort en veldig god jobb for Oklahoma State, ikke bare for meg. Vi er alle en del av en ganske close familie. Det er moro å være en del av det, sier han.

– Hvordan blir det å slutte?

 – Det er litt trist. Jeg er veldig stolt av skolen, og det er kult å høre hvordan spillere som har gått der for kanskje 30 år siden, fortsatt bryr seg om Oklahoma. Nå er jeg også ferdig der, men vi kommer alltid til å ha et nært forhold.

– Hvor mye bedre er du blitt på college?

– Jeg tar med meg mye erfaring derfra. Jeg er blitt mye mer stabil, og vet i større grad hvordan ballen går. Ikke det at jeg treffer ballen perfekt hver gang, absolutt ikke. Men jeg vet hva mine misser er, og da kan jeg stole på det jeg driver med. Særlig når det er så tøft som i dag, sier Viktor.

(Saken fortsetter under bildet)

Nytt eventyr nå

En søndag i U.S. Open på Pebble Beach er det ikke rom for å misse.

– Da må du holde seg vekk fra trøbbel og spille på større marginer. Det samme gjelder framover. Det er jo et nytt eventyr som starter nå, sier Viktor Hovland.

– Hvor mange sponsoravtaler er nå signert?

Viktor vrir seg litt og smiler igjen.

– Jeg ønsker ikke å svare på det nå, sier han. – Det blir klart før jeg spiller neste uke. Da er jeg nok i det nye utstyret.